Inflasjonsdata viser fortsatt høyere prispress enn forventet, og jobben med pengepolitikken er ikke gjort. Han signaliserte både ECB og Federal Reserve (Fed) forrige uke, og Powell igjen under kongresshøringen onsdag.

De bullish signalene fortsatte å komme denne uken med uventet store oppganger fra britiske og norske sentralbanker. Neste uke er det trolig Riksbankens tur.

Norge: Norges Bank steg 50 poeng til 3,75 % torsdag mot ventet 25 poeng. De melder om en ny økning i august. Årsaken er høy inflasjon og at hvis de ikke handler nå, kan kampen mot inflasjonen bli dyrere i fremtiden. Valutaen styrket seg etter vedtaket.

Storbritannia: Bank of England hevet også renten med 50 basispunkter torsdag. Nyere data viser at det underliggende inflasjonspresset fortsatt øker og markedet ser en styringsrente som skal heves fra dagens 5 % til 6 % mot slutten av året.

Sverige: Riksbanken har rentemøte torsdag neste uke og vil trolig også heve dem med 50 basispunkter til 4 %. Hovedsakelig på grunn av høy inflasjon, men også fordi korunaen er rekordsvak og fordi det er mye tid mellom møtene deres – neste møte etter møtet 29. juni er først i september.

Markedspriser på torsdag har 50 % sjanse på 50 poeng. De sjokkerer vanligvis ikke markedet, men sender ofte et signal via media, men kanskje vil Riksbanken støtte Norges Bank og Bank of England og overraske.

Thedéen sa da han tok over som sjef at han gjerne skulle sett en sterkere krone for å dempe inflasjonen – og den norske kronen (NOK) styrket seg etter dagens rentemelding.

Sverige: Mild resesjon, men fallende overskudd fremover

I sin nye prognose for svensk økonomi ser Konjunkturinstituttet (KI) kun en kortsiktig konjunkturnedgang der BNP vil falle noe de kommende kvartalene. BNP-veksten faller fra 2,8 % i 2022 til -0,4 % i 2023 og stiger til 1,4 % i 2024. Merk at Riksbankens prognose (fra april) er lik for 2023, men nær null innen 2024.

Dempingen av BNP-veksten gir husholdningenes forbruk, eksport og svak boligbygging. Offentlig forbruk støttes av forsvarsinvesteringer.

KI vurderer også at arbeidsmarkedet holder seg godt. Det har ikke engang avtatt ennå, og rekrutteringsvansker tyder på at selskaper er forsiktige med forhåndsvarsling. Produktiviteten i næringslivet vil derfor sannsynligvis bli dårligere.

KI forventer rentekutt fra Riksbanken allerede våren 2024, samt en dreining mot ekspansiv finanspolitikk for å støtte økonomien. Aksjemarkedet liker det vanligvis.

Analysen forutsetter imidlertid at den svenske inflasjonen faller til Riksbankens 2 %-mål innen neste sommer, noe KI anser som rimelig siden tidligere prisøkninger ikke gjentas (såkalte basiseffekter). Riksbankens siste prognose for inflasjonen (KPIF) for 2024 var 2,3 % og åpenbart ingen rentekutt i rentebanen.

Selv sentralbanker er klare på at inflasjonsutsiktene er svært usikre, spesielt ettersom lønnspress og økninger i tjenesteprisene nå i økende grad driver inflasjonen.

Forverret produktivitet og høye lønnskostnader i de kommende kvartalene, kombinert med en nedgang i etterspørselen, bidrar ikke til bedriftens fortjeneste. KI anslår at næringslivets unormalt høye overskuddsandel vil bli dempet av høyere enhetslønnskostnader og dermed mer moderate prisøkninger.

I tillegg har fortjenestevarsler allerede blitt flere og flere, i noen tilfeller av bedriftsspesifikke årsaker. I Sverige har vi hatt resultatskuffelser fra blant annet Viaplay, XXL, Boliden, Billerud, Getinge og noen små selskaper.