Da det ble søkt om miljøtillatelse til et større industrianlegg, ble søknaden tidlig i april avslått av Mark- og miljøretten. Begrunnelsen var at man mente at det lille utslippet i havet kunne påvirke de fastsatte miljømålene negativt. Dette til tross for at den totale mengden utslipp og andre miljøgevinster som følge av avansert renseteknologi gir en brøkdel av utslippene sammenlignet med norsk lakseoppdrett. Sverige importerer nesten all sin laks fra Norge.

Det er verdt å merke seg at både Jord- og miljøretten, Fylkesnemnda og Sjø- og vannvesenet er svært positive til teknologien og at dyrking «gir en viktig mulighet for utvikling av en dyrkingsteknikk mer miljøvennlig». som står i setningen. Tvilen gjelder frigjøring.

Kjennelsen er nå anket og innen to-tre måneder skal Jord- og miljølagmannsretten ta stilling til om det skal gis tillatelse til å anke i neste instans. Ellers står dommen og gir et alvorlig slag for svensk havbruk og mot innovasjonen svenske gründere utfører innen bærekraftig matproduksjon.

Veldig skuffet over dommen

Joel Orestesen av grunnleggerne av Smögenlax angående dommen:

– Dette er en stor mulighet. Smögenlax er et miljøprosjekt for at Sverige skal kunne spise bærekraftig produsert laks. Testanlegget har vist positive resultater og ingen utgivelser er gjort så langt. Alt er der: teknologi, territorium, finansfolk, politisk støtte og detaljert plan. Alt som mangler for denne miljøsatsingen er en miljøtillatelse.

Professor Kristina Snuttan Sundelloperasjonell direktør for det nasjonale senteret for marin akvakulturforskning, Gøteborgs universitet:

– Mark- og miljørettens avgjørelse var en skikkelig skuffelse. Vi hadde håpet at det skulle være mulig å se på hele denne muligheten for å øke sunn, lokalprodusert mat. Dersom kjennelsen opprettholdes frykter jeg at Sverige kan ha fått en presedenssak som setter utviklingen av svensk havbruk i fare ved bruk av nye og mer bærekraftige teknikker, hvor det er flere investeringer som er i startgropen.

Michael Erlandsonregiondirektør Företagarna Västra Götaland:

– Nok en gang har motiverte gründere og gründere møtt en svensk reguleringsbyrde og en strengere tolkning av regelverk enn i andre nordiske land. Smögenlax har teknologien, kunnskapen og akkurat det som kreves i miljødebatten for bærekraftig matproduksjon, men den får fortsatt ikke miljøtillatelse. Er svensk lovgivning så tilbakestående at den hindrer reelt miljøarbeid som faktisk utgjør en forskjell for miljøet?

Å importere oppdrettsfisken vi spiser i stedet for å produsere den selv betyr bare at vi eksporterer miljøproblemer.
Kristina Snuttan Sundell, Gøteborgs universitet

Støtte fra kommune og politikere

Kommunen støttet Smögenlax sin søknad og uttalte seg positivt om selskapet. Alle fullmakter kommunen har bedt om er gitt.

Flere riksdagspolitikere og EU-politikere fra ulike partier besøkte anlegget og uttrykte sin støtte.

Smögenlax – gründere med miljøet som drivkraft

Smögenlax ble grunnlagt av fire gründere med en bred kollektiv bakgrunn innen Sotenäs maritime sektor og resirkulering. Den sterke felles drivkraften når det gjelder miljø og bærekraft førte dem sammen og fødte i 2013 det første selskapet, Renahav i Sotenäs. Renahav er et biogass- og renseanlegg som renser avløpsvann fra lokal fiskeforedlingsindustri.

For fire år siden ble ideen til Smögenlax født, en miljøsatsing på lakseoppdrett. Grunntanken er å bidra med et mye mer bærekraftig alternativ til laksen vi importerer til Sverige i dag, det vil si tradisjonell norsk oppdrett i åpne kasser i havet. Produksjonen skulle bli en del av den sirkulære økonomien bygget rundt den maritime industrien i Sotenäs, hvor avfallsprodukter behandles og resirkuleres.

Landbasert lakseoppdrett: bærekraftig matproduksjon i forkant

Smögen lakseoppdrett foregår i landbaserte bassenger med avansert vannrensing, i motsetning til oppdrett i åpent hav. Ingen annen dyrking i verden har vist lavere miljøpåvirkning og teknologien er absolutt banebrytende. Et avslag vil bety at Sverige fortsetter å importere norsk kasseoppdrettslaks, en oppdrettsform med stor miljøpåvirkning, og vil dermed miste muligheten til å bli verdensledende i dette fremtidige lakseoppdrett.

Claes Lundbergen av gründerne snakker om de mange fordelene:

– Vann er i utgangspunktet et lukket system, en såkalt RAS-dyrking (Recirculating Aquaculture System). Dette betyr at du har kontroll over kvaliteten på vannet på en måte som oppdrett i åpent hav ikke har. Dette gir lav fiskedødelighet, lav sykdomsrisiko og vaksinefri kultivering.

Utslippene er ekstremt lave takket være biologisk behandling. En renseprosess som tradisjonell dyrking ikke har kontroll over. Slammet fra behandlingen vil bli resirkulert i et biogassanlegg som er under bygging. Målet er et 100 % utslippsfritt anlegg og hvordan utslippene reduseres i en oppstartsfase.

Kristina Snuttan SundellProfessoren fra Gøteborgs universitet fortsetter:

– Bærekraftig og kvalitetsmessig matproduksjon må øke etter hvert som befolkningen vår vokser. Oppdrettsanlegg har lenge vært en måte å nå dette målet. Forskermiljøet mener at landbasert dyrking med RAS-teknologi er en av de beste måtene å gjøre produksjonen bedre og mer bærekraftig på. Smögen Salmon er i forkant av forskning for RAS-teknologi i saltvann og kalde temperaturer. Neste steg er å teste i større skala.

Kristina Snuttan Sundell Det står også at oppdrettslaks i lukkede systemer øker fiskevelferden. Lukkede systemer er en forutsetning for å kunne kontrollere, måle og påvirke fiskemiljøet.

Joel Orestes forklarer at dyrking kan redusere totale utslipp til sjø og luft med: 360 tonn nitrogen, 22 tonn fosfor, en stor mengde oksygenforbrukende stoffer (dette er ikke engang målt i norske friluftsanlegg) og 5000 tonn CO² sammenlignet med en tradisjonell kontantavling i Norge.

Sist men ikke minst, Claes Lundberg forteller oss at laks også skal smake mye bedre enn tradisjonelt oppdrettslaks. Det mente i hvert fall kokkene i «Årets kokk»-programmet i fjor høst, da de fikk prøve laksen fra testlaboratoriet.