Konflikten gjelder det som ligger 5000 meter dypt i havet. Der er bunnen strødd med potetstore klumper, rike på mineraler som kobolt, nikkel og kobber. Viktige stoffer for elbilbatterier og vindturbiner. Derfor ønsker flere selskaper og land å starte gruvedrift så fort som mulig.
Men dyphavsbunnen er også et av de mest artsrike og uutforskede økosystemene i verden. Forskere vet svært lite om effekten av gruvedrift på dyphavsøkosystemer.
– Gjør vi det feil risikerer vi utryddelse av arter og dette er en rød linje som vi ikke må krysse, sier Thomas Dahlgren, marinbiolog ved Universitetet i Gøteborg og Norsk Forskningssenter.
Den lille øynasjonen pålegger forskrifter
ISA, FNs havbunnsmyndighet, har det travelt med å lage et regelverk. For to år siden søkte øystaten Nauro sammen med det kanadiske selskapet The Metals Company om tillatelse til å utvinne mineraler på bunnen av Stillehavet.
Forespørselen reiser en bestemmelse i FNs havrettskonvensjon om at ISA skal utarbeide et regelverk for gruvedrift innen to år. Ellers vil gruvedrift kunne tillates i internasjonalt farvann, men da helt uregulert.
I praksis er det ikke så sannsynlig, men på den annen side kan land som Kina og Norge, som er svært interessert i å starte dyphavsgruvedrift utenfor sine kyster, gjøre det uten å måtte forholde seg til internasjonale regler.
Under møtet ble ISAs medlemsland enige om å utsette beslutningen om regler for dyphavsgruvedrift i to år.
– Vi ønsker at alle planer om dyphavsgruvedrift midlertidig stanses helt inntil vi har mer kunnskap om dyphavet. Risikoen er at vi ødelegger et økosystem vi ikke vet noe om, sier Jessica Battle, sjørettsekspert i World Wide Fund for Nature
Finn ut mer i videoen om forskernes bekymringer og hva slags dyr som faktisk finnes på havbunnen.
«Henivne sosiale medier-nerd. Matelsker. Ond kommunikator. Ivrig ølspesialist. Hardcore bacon-banebryter. Faller mye ned.»
