«Stol aldri på en populist!». Slik lyder et gammelt moderat ordtak som kan spores tilbake til 1960-tallet og som siden har blitt gjenbrukt hver gang moderatene og liberale (som Folkepartiet heter nå) har gått hver til sitt i politikken. I mange høyrevelgeres øyne har ordtaket gått i oppfyllelse de siste årene.
Før valget i 2018 hadde Venstre lovet jobbe for en moderat statsminister. Det endte med at partiet inngikk januaravtalen og støttet en sosialdemokratisk regjering i stedet. Men etter bare seks måneder valgte Venstre en ny partileder, Nyamko Sabuni, som ville bytte side igjen. Etter kraftige indre kramper overtalte Sabuni partiet til å trekke seg fra januaravtalen ved første anledning, noe den også gjorde.
Så nå går de liberale tilbake til valgurnene med løftet om å jobbe for en moderat statsminister.
Partiets mest ideologisk viktige og mest følelsesladede løfte før valget i 2018 var å gi Sverigedemokraterna ingen innflytelse. Venstre så seg selv i valget i 2018 som hovedmotstanderen til SD og beskrev Jimmie Åkessons parti som en trussel mot det liberale demokratiet.
Nå, fire år senere, slår Venstre seg sammen med SD og går til valg på å samarbeide med Jimmie Åkesson om regjeringens politikk.
Til dette vil de liberale komme gjennom hele mandatet har de vært sterkt delt i spørsmålet om hvem de kan samarbeide med. Blant de liberale riksdagskandidatene som skal velges inn i Riksdagen 11. september, vil det trolig være mange kritiske til samarbeidslinjen med Sverigedemokraterna.
Det er derfor ikke overraskende at noen moderate nå husker det gamle ordtaket fra 1960-tallet om en liberal kan stole på. Dette er en grunn til at moderatleder Ulf Kristersson ikke ønsker å gi noen opplysninger om hvorvidt liberale skal få sitte i hans oppnevnte regjering.
Men det er flere som ikke stoler på liberale. Lederen for DC, Ebba Busch, har flere ganger sagt at hun ikke ønsker liberale statsråder. Og enda dystrere er meldingene fra Sverigedemokraterna. Jimmie Åkesson ser på liberalismen som en politisk fiende og sier åpent at han ikke stoler på partiet.
Ulf Kristersson er om han blir det statsministeren er den som formelt bestemmer hvem han vil ha i sitt kabinett, men i realiteten ligger makten over den saken hos Jimmie Åkesson i Sverigedemokraterna, som må gå med på å frigi en moderat ledet regjering før han kan tiltre. Det blir vanskelig for Ulf Kristersson å overbevise Åkesson om at L bør sitte i en regjering støttet av SD, mens det er utenkelig at SD selv kan delta.
Moderaters og KrF-samarbeidet med SD er strategisk viktig og langsiktig, det er en forutsetning for å kunne utfordre SV om styresmakt. Verken M eller KD vil risikere det samarbeidet for å hjelpe Venstre med å få statsrådsposter.
Den nye lederen i Venstre, Johan Pehrson, ønsker ikke bare å samarbeide med Sverigedemokraterna, men han vil at Venstre skal sitte i en moderat ledet regjering. Her er det helt i hendene på Sverigedemokraternas velvilje.
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»
