KOMMENTAR. Akkurat i tide til Stockholm Pride har arrangementets råd gitt ut en liste med krav til regjeringen, med syv punkter de tror vil gjøre livet enklere for LHBTQ-personer.

Noen dager senere fikk de et debattsvar fra en gruppe som kalte seg LHB Federation (lesbisk, homoseksuell og bifil), som kritiserte listen for å være kvinnefiendtlig.

Kritikken fra lesbisk side – som LHBTQ-bevegelsen hovedsakelig fokuserer på og domineres av menn – er ikke ny. Det er heller ikke helt ut av det blå for de som har akseptert ideen om den kjønnede orden.

Det du kanskje legger merke til er imidlertid at teksten mangler forslag til hvilke kjønnsspørsmål du ønsker tatt opp i stedet.

Dette kan virke rart for en organisasjon som hevder å ville beskytte nettopp det. I hvert fall inntil man innser at formålet med LHBT-forbundet har veldig lite å gjøre med å heve homofile og bifile rettigheter og mye mer med å problematisere inkluderingen av transpersoner (og skeive) under «LHBTQ-paraplyen.

Inspirert av blant annet Storbritannias LGB-allianse spiller de inn i narrativer som hevder at transbevegelsen – i den grad en slik bevegelse eksisterer – er den nye tids konverteringsterapi.

De slutter seg til det alarmistiske koret om at et samfunn som aksepterer transkjønnserfaringer, forsterker kjønnsrollene og undergraver fremgangen den feministiske bevegelsen har gjort med å tilrane seg rettigheter knyttet til kvinnelig biologi.

Omtrent samtidig som debattartikkelen ble publisert, skrev den svenske debattanten Cissi Wallin et forsvar for ytringsfriheten på sin Instagram-konto med nesten 100 000 følgere. Ikke som før for kvinners rett til å avsløre sine gjerningsmenn, men for menns rett til å feire Pride-måneden ved å sidestille den med nazisme.

Wallins karakterutvikling følger et tydelig mønster

Den britiske høyrevridde debattanten og skuespilleren Laurence Fox er kjent i Storbritannia for å ha startet sitt eget politiske parti kalt «UKIP for kultur», for å ha kalt skildringen av sikh-soldater i filmen fra 1917 tvunget mangfold, og for å ha ansett seg kansellert etter en kvinnelig skuespiller. blokkerte ham på Twitter.

Nå har han tvitret et bilde av det nye, mer inkluderende pride-flagget, brettet sammen for å danne et hakekors.

Reven har først utviklet ideen om at flagget representerte folks meninger like mye som det tyske nazistiske hakekorset. Spesielt i forhold til transpersoner, eller det han kaller «kjønnslemlestelse i barndommen».

Å dele slike ting kan betraktes som hets mot en gruppe mennesker i Storbritannia.

Ifølge Wallin er det å bruke din grunnlovsbeskyttede ytringsfrihet ufarlig, uansett hvem som gjør det og i hvilken sammenheng.

Den hadde nå blitt delt av en pensjonert britisk krigsveteran som ifølge den konservative avisen Daily Mail er blitt fordømt.

På samme måte, sammen med den transkritiske bevegelsen den beviselig følger, har den reist historier om feminister involvert i rettferdighet. Senest en nordmann som etter flere påstander om at biologiske menn aldri kunne bli mødre eller lesbiske, ble fordømt av en kvinne hun hadde kranglet med på TV og avhørt av politiet.

Da gjaldt det alt-høyres reaksjonære verdensbilde at den hvite rasen var truet av utryddelse, nå en idé om at den våkne venstresiden vil ta bort kvinnenes identitet

Norwegian selv ble intervjuet for en knapp måned siden av en av de mest suksessrike skikkelsene på den amerikanske ytre høyresiden, Tucker Carlson. Konservative verter for TV-kanalen FOX driver også konspirasjonsteorien om et hvitt folkemord og tilbakegangen til den vestlige sivilisasjonen.

Fortellingen om bevegelsen hans er at transspørsmålet har avsporet fullstendig til pseudovitenskap, lovløshet og andre dårskap.

Wallins karakterutvikling følger et tydelig mønster. I løpet av de neste årene kom hun med flere stikkende utfall mot identitetspolitikk og våkenhet, samtidig som hun holdt beretninger om frittalende transfobiske radikalfeministtroll – og noen ganger konservative menn – bak ryggen.

Når det er sagt, er det verken hun eller de få som står bak LHB-forbundet som er det egentlige problemet. De er om noe et symptom vi burde ha lært å gjenkjenne på siste del av 2010-tallet.

Da ble selve radikaliseringsprosessen kalt «å ha tatt den røde pillen». Etter å ha sett gjennom den påståtte elitens beskrivelse av virkeligheten, våkne opp til den politisk ukorrekte sannheten, som i filmen The Matrix.

Så det handlet om alt-høyres reaksjonære verdensbilde at den hvite rasen var truet av utryddelse, nå en idé om at venstresiden ønsker å strippe bort kvinnenes identitet.

Uansett, mange orker ikke å snakke om annet enn grufulle sexforbrytelser mot kvinner. Forskjellen er i hovedsak om gjerningsmennene antagelig er transkvinner eller muslimer.

Dermed blir alle transpersoner redusert til menn som forestiller seg et enklere liv i kvinneklær og bruker sin identitet til å begå overgrep. Eller kvinner som slipper unna undertrykkelsen som kjønnsrollen medfører ved å kalle seg menn.

Radikaliseringsprosessen er rask og for de av oss som har sett alt-høyre er veldig kjent.

Å tenke på ens relative sårbarhet fører til alternative nyhetskilder, fatale ruller og ubehagelige perkolatorbobler.

Skriv noe dumt om det og motta det du mener er urettferdig kritikk samtidig som du blir kjærlighetsbombet inn i en filterboble full av enda mer antagelig fortiede sannheter.

For eksempel av skuespillere som Tucker Carlson.

Etter hvert er hjerneråte total, og upopulær mening ser ut til å fullstendig definere en persons politiske syn.

Likhetene er, som du ser, mange

Mens du omfavner den ofte konspiratoriske fremstillingen av virkeligheten, er det viktig å jobbe med ditt offer. At de du angriper er de mest sårbare i samfunnet blir irrelevant sammenlignet med det faktum at noen i din egen bevegelse har blitt utestengt fra Twitter for å poste rasisme eller transfobi.

Arbeidsgivere som velger å ikke ansette deg fordi du får andre til å føle seg usikre, er et større problem enn usikkerheten som eksisterte i utgangspunktet.

For å unnslippe anklager om bigotteri og hatefulle ytringer, er det nødvendig med en rebranding. Fra «rasebiolog» til «raserealist» eller «innvandringskritiker». Fra «transfobisk» eller «TERF» til «seksistisk».

Likhetene er, som du ser, mange. Også fordi dagens transeksklusive feminister deler sine argumenter med den høyreekstreme bevegelsen.

For å begynne å forstå hvorfor feminister ville side med de konservative hvite mennene de en gang så på som sine primære fiender, må man forstå at transfobi ikke kommer som et lyn fra klar himmel.

Det har blitt en del av en anti-immigrasjonsreaksjon som vokste opp i i flere tiår.

Derfra kan vi kanskje jobbe for å avradikalisere de fanget av dem og i stedet snakke om hvem som faktisk tjener på splittelsen av venstresiden, feminister, LHBTQ-personer og andre progressive bevegelser.

Spoileralarm: Det er ikke minoritetsgruppene selv.