Michael Paul er seniorstipendiat i sikkerhetspolitisk forskningsgruppe ved Stiftung für Wissenschaft und Politik (SWP) i Berlin. Teksten dukket også opp på SWP-nettstedet i delen «Kort sagt».
Vestlige forhold til Russland er på et lavpunkt. Dette er tydelig også langt nord i Europa. Der blir NATO sett på som en viktig partner uten å måtte være medlem av selve alliansen: I Finland er «NATO-alternativet» en integrert del av sikkerhetspolitikken og i Sverige stemte parlamentet i 2020 med stort flertall for av fremtidige medlemskap.
I julen 2021 kunngjorde Russland imidlertid at deres oppfordring om å avslutte NATOs utvidelse østover også ville påvirke Finland og Sverige. I Finland blusset diskusjonen om å bli med i militæralliansen opp igjen og stridsvogner patruljerte den geostrategisk viktige svenske øya Gotland.
Det blir stadig tydeligere at Russlands president Vladimir Putins konfrontasjonskurs ikke bare er en trussel mot Ukrainas territoriale integritet og suverenitet, men mot hele den europeiske fredsordenen. Kreml ønsker å skape et beskyttende rom med bufferstater hvis utenrikspolitiske virkeområde bestemmes av Moskva.
De to statene føler seg truet i sin suverenitet
Så langt har de nordeuropeiske landene forsøkt å komme til et kompromiss og samarbeid med Russland. Som medlem av NATO har Norge alltid søkt å opprettholde en balanse mellom avskrekking gjennom å bli med i alliansen og trygghet for Russland: På den ene siden ble øvelsene holdt med NATO-medlemmer, og på den andre siden tillot ikke Oslo den permanente tilstedeværelse av NATO-enheter.
[Wenn Sie aktuelle Nachrichten aus Berlin, Deutschland und der Welt live auf Ihr Handy haben wollen, empfehlen wir Ihnen unsere App, die Sie hier für Apple- und Android-Geräte herunterladen können.]
Slike tiltak mister imidlertid sin mening ettersom Russland blir stadig mer aggressive og truer nabolandenes suverenitet. Dette setter spørsmålstegn ved prinsippene i sluttakten til konferansen om sikkerhet og samarbeid i Europa (CSSE), også undertegnet av Russland, inkludert avståelse fra trusselen eller bruken av makt rettet mot en stats territoriell integritet eller politisk uavhengighet.
Utenrikspolitisk er Finlands prioriteringer preget av forverringen av sikkerhetssituasjonen i Europa. De endrede rammebetingelsene har ført til økt samarbeid mellom de nordiske landene. Sverige er Finlands nærmeste partner, og gir strategisk dybde i tilfelle konflikt. NATOs tilstedeværelse og aktiviteter i Østersjøregionen har også en viktig strategisk innvirkning på Helsingfors.
Derfor søker Finland tett samarbeid med Atlanterhavsalliansen. Den multinasjonale «Arctic Challenge 2021»-manøveren tjente dette formålet i juni 2021. Finnene og Sverige hadde invitert syv NATO-land, inkludert Tyskland. Fra finsk side er EU, NATO og nordisk samarbeid komplementære til hverandre, så mye at det ikke har virket nødvendig å bli med i militæralliansen så langt.
Finlands president insisterer på sitt lands «valgfrihet».
Henvisningen til Finlands «valgfrihet» angående NATO-medlemskap var imidlertid tydelig adressert til Russland, som Finlands president Sauli Niinistö minnet om forpliktelsene til CSSE-slutakten i sin nyttårstale i 2022. «Vi ønsker å kunne bestemme for oss selv hvis vi ønsker å bli med i en sikkerhetsallianse,» sa han.
Den russiske anmodningen om å kategorisk utelukke fremtidig NATO-medlemskap setter denne suvereniteten i tvil. Det er ingen «finsk modell» – til en viss grad som frivillig begrenser dens suverenitet – som også gjelder Ukraina.
Finlands statsminister Sanna Marin anser medlemskap som «svært usannsynlig» i løpet av sin nåværende periode. Denne holdningen tilsvarer Finlands: I en fersk meningsmåling var 28 % av de spurte finnene for å bli med i NATO og 42 % var imot. Sammenlignet med 2019 økte antallet støttespillere med 8 % og avslaget gikk ned med 14 %. Presset fra Russland har derfor motsatt effekt.
Sverige har så langt fulgt Olof Palmes nøytralitetspolitikk
Så langt har Sverige fulgt en utenrikspolitisk linje som går tilbake til den sosialdemokratiske statsministeren Olof Palme og er dypt forankret i sitt politiske selvbilde. forankret nøytralitetspolitikk. Fokus er på alliansefrihet og fredsinnsats. Samtidig gjennomfører Stockholm en pragmatisk sikkerhetspolitikk der man kommer så nær NATO som mulig uten imidlertid å snakke om medlemskap.
I mellomtiden fungerer Russlands avvisning av enhver NATO-utvidelse nær grensen også som et «eksplosiv for sikkerhetspolitikken» i Sverige, som Stockholm-baserte «Svenska Dagbladet» skrev. «I Sverige bestemmer vi selv hvem vi skal samarbeide med», sa statsminister Magdalena Andersson, som har sittet siden november 2021, og kunngjorde en «utdyping av partnerskapet mellom Sverige og NATO». Også her har Moskva oppnådd det stikk motsatte med sine krav og trusler.
Den aggressive russiske tilnærmingen gir ny drivkraft til NATO og forsvarssamarbeidet i nord og forventes å føre til intensivert samarbeid med USA og NATO. Russland befinner seg i en situasjon som Kreml alltid har påberopt seg som et varsel, men som nå skjer med demonstrasjon av militær makt: inneslutningen av russisk makt, som igjen er blitt nødvendig.
Målet er ikke å holde Russland lite, men å begrense de negative effektene av Putins politikk. Gjenopptakelsen av dialogformater alene endrer lite; Spesifikke transatlantiske initiativ er nødvendig for å øke sikkerheten i Europa i interessen til begge sider – fra våpenkontroll av offensive våpensystemer i den russiske ekklaven Kaliningrad til rakettforsvar på NATOs territorium.
«Kaffeguru. Musikkspesialist. Vennlig skribent. Hengiven nettentusiast. Wannabe-analytiker. Fremtidig tenåringsidol.»
