– Risikoen for nye voldshandlinger har ikke endret seg siden 2012 og 2013, da jeg gjorde mine første vurderinger, sier Randi Rosenqvist, som har gjennomført flere psykiatriske undersøkelser ved AB Breiviko det siste tiåret.

Han snakket i et rettsmøte om en ekstremists anmodning om tidlig løslatelse.

I 2012 dømte retten ikke-nazisten AB Breivik til 21 års fengsel. Straffen kan forlenges dersom den fortsatt anses som en fare for samfunnet.

Under rettsmøtet sa AB Breivikas at han hadde gitt avkall på volden og ønsket å bli løslatt. Etter ti år i fengsel skaffet han seg retten til prøveløslatelse for første gang.

Rosenqvist sa til Sør-Telemark regionrett at Breivik AB fortsatt led av «antisosiale, histrioniske og narsissistiske» personlighetsforstyrrelser.

Psykiateren tok ordet den andre dagen av spørsmålsbehandlingen. Av sikkerhetsmessige årsaker holdes møtene i gymsalen til Hay Hay Prison, hvor AB Breivikas sitter fengslet.

Ingen garanti

22. juli 2011 drepte AB Breivikas, nå 42, ​​totalt 77 mennesker.

Først sprengte han en varebil lastet med eksplosiver nær en regjeringsbygning i Oslo. Etter eksplosjonen, som tok livet av åtte mennesker, reiste AB Breivikas til øya Utioja, hvor ytterligere 69 personer ble skutt og drept i sommerleiren til Arbeiderpartiets ungdomslag.

Han sa at han drepte ofrene sine fordi de fremmet multikulturalisme.

MR. Rosenqvist er den eneste psykiatrisk sakkyndige som er invitert til å presentere sin vurdering i denne høringen. Hans vitneforklaring kan få avgjørende betydning for rettens avgjørelse om AB Breivikas kan løslates tidlig. De fleste eksperter tror imidlertid at søknaden vil bli avslått.

Gjennom onsdagens møte satt AB Breivikas taus, men R. Rosenqvist ristet flere ganger på hodet.

Selv klaget han for retten på forholdene for varetektsfengslingen, og hevdet at han ble behandlet «som et dyr» og at han ikke fikk opprettholde normal kontakt med omverdenen.

AB Breivikas fengsel har tre kameraer, et fjernsyn, en DVD-spiller, en spillkonsoll og en skrivemaskin.

I 2016 ble han funnet skyldig av den norske staten for «umenneskelig behandling» og «nedverdigende» fordi han ble holdt atskilt fra andre fanger. Lagmannsretten opphevet denne kjennelsen.

«En person som er dømt for en forbrytelse kan ikke garantere at han ikke vil gjøre det igjen, fordi det avhenger av selskapet og av å gi ham en ny sjanse,» sa Breivikas AB onsdag, henvendt til tre dommere.

Dette sa han da han ble bedt om å bevise at han ikke lenger er en forkjemper for vold, slik han tidligere har uttalt.

AB Breiviks anmodning om å løslate ham for tidlig undertrykte de pårørende til ofrene og menneskene som overlevde massakren. De fryktet ekstremisten ville bruke begjæringshøringen som en plattform for å spre sine politiske synspunkter og oppfordret ham til ikke å gi ham den oppmerksomheten han var ute etter.

Denne frykten ble bekreftet da AB Breivikas viste en nazihilsen og holdt en lang, spredt tale om hvit overherredømme og nasjonalsosialisme.