Den norske regjeringen varslet onsdag morgen planer om å innføre tøffere beskatning for energiprodusenter og havbruksselskaper. Dette er den såkalte norske «grunnleieskatten», som er en slags eiendomsskatt staten legger på det som kalles knappe nasjonale naturressurser.
Det ble tidligere ilagt «grunnrenteavgift» på vannkraft, men regjeringens forslag onsdag formiddag omfatter blant annet en økning av avgiften på vannkraft og påføring av avgift også på landvinden.
I tillegg ønsker regjeringen å innføre en «grunnrenteavgift» på produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Avgiften, som vil bli ilagt fordi oppdrettere bruker en norsk naturressurs til sin virksomhet, vil utgjøre 40 % fra 2023 for volumer over 4 000-5 000 tonn per år, noe som øker lakseavgiften til 62 %. For øyeblikket er det et forslag som skal godkjennes av Stortinget.
Ifølge analytikerhuset Pareto vil en slik skatt redusere overskuddet med mellom 15 og 30 prosent hos sjømatgiganter som Mowi, Salmar, Grieg Seafood og Lerøy, melder e24.no.
«Anti-business straffeskatt»
Det norske lakseoppdrettsselskapet Salmar kaller skattesjokket kunngjort av den norske regjeringen onsdag morgen for «anti-business», ifølge en pressemelding.
Konsernsjef Linda Aase kaller i en kommentar forslaget «en straffende anti-næringsskatt på havbruksselskaper som skaper verdier og arbeidsplasser på Norges kyst».
– Avgiften vil få betydelige negative konsekvenser for alle havbruksrelaterte næringer og de tilhørende arbeidsplassene som skapes der, sier Linda Aase.
Sterke løp
Salmars andel falt med 27 % onsdag, mens bransjekolleger som Lerøy Seafood, Mowi og Grieg Seafood falt med 15-20 %. Det Oslo-noterte færøyske selskapet Bakkafrost ble samtidig handlet opp 1,5 %.
Nedgangen i den sterkt indekserte sjømatsektoren trakk også hovedindeksen til Oslo Børs ned, som var ned 3,2 % ved lunsjtid.
«Henivne sosiale medier-nerd. Matelsker. Ond kommunikator. Ivrig ølspesialist. Hardcore bacon-banebryter. Faller mye ned.»
