2023-utgaven av Press Freedom Index utarbeidet årlig av Reporters Without Borders viser viktige og radikale endringer knyttet til politiske, sosiale og teknologiske omveltninger.

Pressefrihetsindeksen evaluerer årlig situasjonen for pressefrihet og muligheter til å jobbe som journalist i 180 land og territorier rundt om i verden. I følge årets Press Freedom Index, utgitt på Press Freedom Day, 3. mai, er situasjonen svært dårlig i 31 land, dårlig i 42, problematisk i 55 og god eller ganske god i 52 land. Journalistikkens situasjon er med andre ord dårlig i syv av ti land og tilfredsstillende i bare tre av ti.

Norge ligger på førsteplass for syvende år på rad. Men – uvanlig – ligger et ikke-nordisk land på andreplass, nemlig Irland (opp 4 plasser til 2), foran Danmark (ned 1 plass til 3). Nederland (6. plass) rykket opp 22 plasser, og gjenvunnet sin posisjon siden 2021, før attentatet på krimjournalisten Peter R. de Vries.

Det har også vært endringer nederst i indeksen. De tre nederste plassene er kun okkupert av asiatiske land: Vietnam (178. plass), som nesten har fullført jakten på uavhengige reportere og kommentatorer; Kina, som er en av de største eksportørene av propaganda og det største fengselet i verden for journalister (-4 plasser til 179) og, ikke overraskende, Nord-Korea (rangering 180).

– Pressefrihetsindeksen viser enorme svingninger, med store opp- og nedturer og dramatiske endringer, som at Brasil stiger 18 plasser og Senegal faller 31 plasser. Denne ustabiliteten er et resultat av økt aggressivitet fra myndighetene i mange land og økende fiendtlighet mot journalister på sosiale medier og i den fysiske verden. De uforutsigbare svingningene er også en konsekvens av den økte veksten av det falske innholdsmarkedet, et marked som produserer, distribuerer og gir verktøy for desinformasjon, sier Christophe Deloire, generalsekretær i RSF

Konsekvenser av falskt innhold
Pressefrihetsindeksen for 2023 fremhever effektene falskt innhold har hatt på pressefriheten. I 118 land (to tredjedeler av de 180 landene vurdert av indeksen) rapporterte flertallet av respondentene til indeksundersøkelsen at politiske aktører i deres land ofte eller systematisk var involvert i massive desinformasjons- eller propagandakampanjer. Skillet mellom sant og usant, ekte og oppfunnet, fakta og fiksjon utviskes, og setter retten til informasjon i fare. Nå brukes en enestående mulighet til å manipulere innhold for å undergrave kvalitetsjournalistikk og undergrave journalistikken som sådan.

Den bemerkelsesverdige utviklingen av kunstig intelligens forårsaker ytterligere kaos i medieverdenen, allerede undergravd av Web 2.0. I mellomtiden viser Twitter-eier Elon Musk en ekstremt vilkårlig og pay-as-you-go-tilnærming til informasjon, og viser at noen plattformer gjør ting vanskelig for journalistikk.

Desinformasjonsindustrien sprer manipulerende innhold i stor skala, som avslørt av en undersøkelse fra Forbidden Stories-konsortiet, et prosjekt som RSF er medgründer av. AI samler informasjon der prinsippene om rettferdighet og pålitelighet ignoreres. Den femte versjonen av Midjourney, et kunstig intelligensprogram som genererer høyoppløselige bilder, har matet sosiale medier med et økende antall troverdige og vanskelig å oppdage falske «bilder», inkludert realistiske bilder av Donald Trump som blir stoppet av politiet og Julian Assange i koma i tvangstrøye, som gikk viralt.

Propagandakrig
Propagandaen fra Russland (rangering 164) har økt og landet har falt ytterligere ni plasser i indeksen for 2023. På rekordtid har Moskva etablert et nytt mediearsenal som tar sikte på å spre Kremls budskap over de okkuperte områdene i Ukraina Sør-Italia, samtidig som det slår sprekker. ned hardere enn noen gang på de siste gjenværende uavhengige russiske mediene, som har blitt forbudt, blokkert og/eller stemplet som «utenlandske agenter». Russlands krigsforbrytelser i Ukraina (rangert 79) har bidratt til å gi dette landet en av de dårligste scorene på sikkerhetsindeksen.

Oppturer og nedturer
USA (rangering 45) har falt tre plasser. Amerikanere som svarte på indeksspørsmål var negative til situasjonen for reportere (spesielt det lokale juridiske rammeverket og utbredt vold) til tross for Biden-administrasjonens velvilje. Drapene på to journalister (Jef German fra Las Vegas Review Journal i september 2022 og Dylan Lyons fra Spectrum News 13 i februar 2023) påvirket landets rangering negativt. Brasil (92.) har steget 18 plasser etter at Jair Bolsonaro trakk seg, hvis presidentskap var preget av ekstrem fiendtlighet mot journalister, og valget av Lula da Silva varsler en forbedring. I Asia har regjeringsendringene også sett forbedringer i mediesituasjonen med bemerkelsesverdige økninger i indeksen som Australia (fra 12 til 27) og Malaysia (fra 40 til 73).

Situasjonen gikk fra problematisk til svært dårlig i tre andre land: Tadsjikistan (fra 1 til 153), India (fra 11 til 161) og Tyrkia (fra 16 til 165). I India er mangfoldet truet etter at statsminister Modis oligarker tok kontroll over media, mens Tyrkias Erdogan-administrasjon trappet opp sin trakassering av journalister før valget 14. mai. I Iran (rangert 177) reduserte den kraftige nedbrytingen av protester som ble utløst av døden i politiets varetekt til den unge studenten Mahsa Amini, landets poengsum for «sosial samhørighet» og «juridisk miljø» ytterligere.

Noen av de største nedgangene i 2023-indeksen skjedde i Afrika. Senegal (rangering 104), inntil nylig regionlederen, falt 31 plasser, hovedsakelig på grunn av rettssaken mot to journalister, Pape Alé Niang og Pape Ndiaye, og et kraftig fall i sikkerheten for mediearbeidere. I Maghreb-regionen falt Tunisia (121.) 27 plasser på grunn av president Kais Saieds voksende autoritære styre og manglende evne til å tolerere mediekritikk. I Latin-Amerika falt Peru (rangert 110) 33 plasser da landets journalister betaler dyrt for vedvarende politisk ustabilitet og blir trakassert, angrepet og utskjelt for sin nærhet til politiske ledere. Selv nedgangen i Haiti (-29 stillinger til 99) skyldes hovedsakelig den kontinuerlige nedgangen i sikkerheten.

Europa, spesielt EU, er den regionen i verden hvor det er lettere for journalister å jobbe, men også her er situasjonen blandet. Tyskland (rangert 21), hvor antallet registrerte tilfeller av vold mot journalister og arrestasjoner nådde rekordnivåer, falt fem plasser. Polen (57. rangert), hvor 2022 var relativt stille fra et pressefrihetsperspektiv, rykket opp ni plasser, mens Frankrike (24. rangert) rykket opp to plasser. Hellas (rangering 107), der etterretningstjenester og kraftige spionprogrammer spionerer på journalister, har fortsatt den laveste posisjonen i EU. Poengsummen for Europa-Sentral-Asia-regionen er også sterkt påvirket av de dårlige resultatene i Sentral-Asia. Flere land som Kirgisistan (ned 50 plasser til 122), Kasakhstan (ned 12 plasser til 134) og Usbekistan (ned 4 plasser til 137) mistet plasser som antall angrep på media. Turkmenistan (rangert 176), er fortsatt et av de fem landene med lavest score i indeksen. Der ble sensur og overvåking intensivert igjen etter at sønnen til den avtroppende presidenten Serdar Berdimuhamedow ble valgt til president i mars 2022.

I Amerika er det ikke lenger et land farget grønt på pressefrihetskartet. Costa Rica (ned 15 plasser til 23) var det siste landet i regionen med en situasjon klassifisert som god. Costa Ricas nedgang på fem plasser skyldes en kraftig nedgang i politiske score (-15,68 poeng) og landet ligger nå under Canada (-4 plasser til 15).

Mexico (128) falt ytterligere i år og er nå det landet i verden med høyest antall savnede journalister (28 de siste 20 årene). På Cuba (rangering 172), hvor staten fortsatt har monopol på pressen, har sensuren blitt intensivert og landet fortsetter å ha den laveste rangeringen i regionen, akkurat som i 2022.

Mens det har vært noen bemerkelsesverdige fremganger i Afrika, med Botswana som klatrer 35 plasser til 65. plass, har situasjonen for journalistikk generelt blitt vanskeligere. Situasjonen er nå klassifisert som «dårlig» i nesten 40 % av afrikanske land (sammenlignet med 33 % i 2022). I Burkina Faso (58.) har lokale sendinger av internasjonale medier blitt forbudt og journalister har blitt utvist, og Sahel er på nippet til å bli en «no news zone». Flere journalister er også blitt myrdet i Afrika, inkludert Martinez Zongo i Kamerun (rangert 138). I Eritrea holder president Issaias Afeworkis fortsatt media i et despotisk grep.

Asia-Stillehavsregionen har fortsatt noen av de verste regimene i verden for journalister. Myanmar (grad 173), er verdens nest største fengsel for journalister siden militærkuppet i februar 2021, og Afghanistan (grad 152), som forblir nederst på indeksen, fortsetter situasjonen for journalister å forverres og kvinnelige journalister som har bokstavelig talt blitt slettet fra offentligheten.

Sist på den regionale rangeringen er Maghreb-Midtøsten, som fortsatt er den farligste regionen i verden for journalister med en situasjon klassifisert som «veldig dårlig» i mer enn halvparten av landene. De svært lave skårene til land som Syria (rangering 175), Jemen (rangering 168) og Irak (rangering 167), skyldes hovedsakelig det store antallet journalister som har forsvunnet eller blitt holdt som gisler. Selv om Palestina (rangert 156) har rykket opp 14 plasser, er indikatoren på journalistsikkerhet svært lav etter at ytterligere to journalister ble drept i 2022. Saudi-Arabia ligger fortsatt på bunnen av indeksen. I Maghreb bekreftet fengslingen av journalist og medieeier Ihsane El Kadis den økende autoritarismen i Algerie (rangering 136), som har sunket med to stillinger og hvor situasjonen fortsatt er klassifisert som «dårlig».

HVORDAN INDEKSEN BLEV SAMLET
Dette er den andre pressefrihetsindeksen satt sammen i henhold til en ny metodikk utviklet i 2021 av en gruppe eksperter fra akademia og media.
Metodikken er basert på en definisjon av pressefrihet som «mulighetene for journalister som individer og kollektiver til å velge, produsere og formidle nyheter i allmenn interesse uavhengig av politisk, økonomisk, juridisk og sosial innblanding og i fravær av trusler mot deres person fysikk». og mental trygghet».
Metodikken bruker fem nye indikatorer som former indeksen og gir et bilde av pressefriheten i all dens kompleksitet: politisk kontekst, juridisk rammeverk, økonomisk kontekst, sosiokulturell kontekst og sikkerhet.

På tvers av de 180 landene og territoriene klassifisert av RSF, er disse indikatorene vurdert basert på en kvantitativ samling av overgrep mot journalister og medier og en kvalitativ analyse basert på svar fra hundrevis av RSF-utvalgte pressefrihetseksperter (inkludert journalister, akademikere og menneskerettigheter). forsvarere) som svarte på over 100 spørsmål.

Gitt endringen i metodikk, bør man være forsiktig når man sammenligner rangeringer og poengsummer før og etter 2021.

Last ned pdf-kartet på svensk
Last ned pdf-kartet på engelsk

Last ned lokal analyse for
Afrika
Amerika
Asia – Stillehavsregionen
Europa
Maghreb-Midtøsten