De snødekte toppene reflekteres i det jevne vannet i fjorden. Fra sin bungalow ved sjøen nyter Katharina von Oltersdorff-Kalettka dette norske panoramaet nesten hver dag. Han visste snart at han ville forlate Demmin. Men at den havnet her av alle steder skyldes «en rekke tilfeldigheter».

Som student i Greifswald kunne hun velge mellom tre land for sitt Erasmus-opphold i utlandet i 2005: Spania – for varmt -, Polen – for nært – og selvfølgelig Norge. Hun kjørte til Bergen på Smarten og ble umiddelbart forelsket i naturen, spesielt naturen, som med sin uberørte og ensomme natur aldri er langt unna selv i storbyer. Selv om Katharina von Oltersdorff-Kalettka nå reiser jevnlig gjennom Norge på forretningsreise, er hun fortsatt begeistret for landskapet i dag. — Du kan alltid se med åpen munn og du vil bare stå der og se på alt, sier han, begeistret for lyset, vannet og de lange sommernettene.

Og fra folket. For de var en annen grunn til at Demminerin ville til Norge: i Bergen var det ingen plager, ingen dårlig samtale, ingen «å stille spørsmål ved alt». I stedet bemerket han nordmenns vennlighet og positive holdning. «Det får deg til å føle deg bedre med deg selv,» sa han. Hjemme finner hun seg imidlertid gjentatte ganger å pusle over alle mulige ting på en «typisk tysk» måte.

Kneskaden kostet ham lærertittelen

Til å begynne med skremte til og med ideen om å reise til utlandet i lang tid. «Men jeg hadde ikke mye å tape,» sier han. Som student i biologi og idrettslærer i Rostock var Katharina von Oltersdorff-Kalettka i ferd med å ta eksamen da hun ikke kunne ta praktisk eksamen på grunn av en kneskade. Det var ingen overnatting fra universitetet. I stedet meldte Katharina von Oltersdorff-Kalettka seg på et annet kurs ved et universitet i England, hvor kjæresten hennes bodde.

De to vendte senere tilbake til Norge, nærmere bestemt til Balestrand med sine trehus og fjorden, hvor keiser Vilhelm II skal ha tilbrakt sine ferier. Her ankret også Katharina von Oltersdorff-Kalettka. I byen med rundt 1300 sjeler med bredbånd og det beste mobilnettet fant han jobb, først i et internasjonalt IT-selskap. I dag jobber 38-åringen med salg i et amerikansk teknologiselskap som utvikler kjemiske og medisinske teknologier for helsesektoren.

Balansen mellom jobb og privatliv er veldig viktig

— Det jeg gjør nå, ville jeg nok ikke klart i Tyskland uten en doktorgrad eller mastergrad i biologi, sier nordmannen etter eget ønske. Men like mye som han elsker jobben sin, setter han pris på den grunnleggende norske troen på at arbeid ikke er alt. «Familien, helsen kommer først, her er balansen mellom jobb og privatliv veldig viktig», sier Katharina von Oltersdorff-Kalettka, som bruker fritiden på svømming og padling med kjæresten i fjorden på dørstokken, sykler langs serpentinene eller i fjell som er over 1000 meter høye. Hun forklarer at det er mye mer forståelse og fleksibilitet i Norge dersom noe ikke blir ferdig i tide av familiære årsaker, men hun vet også at man må ha råd til en slik holdning. — Her har man generelt et helt annet økonomisk og sosialt sikringssystem, forklarer han.

Uansett er det slått av den sterke solidariteten og gjensidige støtten i det skandinaviske landet. Veldedighetsarbeid er også veldig viktig her, sier 38-åringen. «Det er dager da det ringes om å rydde lekeplassen eller å rydde skolen.» Noen ting minner henne om DDR-tiden. – Kanskje det er derfor jeg føler meg så hjemme her, sier Katharina von Oltersdorff-Kalettka.

Flere ganger i året i det kjente Demmin

Han reiser imidlertid til sitt gamle hjemland så ofte som mulig, noen ganger opptil fem ganger i året. Han kan fortsatt ikke tenke seg å bo permanent i Demmin. «Men jeg liker Demmin veldig godt og har mange gode minner,» påpeker han. Når han sykler rundt i byen, kommer de til hvert hjørne.

Lukten av hjemmet, kvitringen av sirisser, vekker positive følelser hos henne. «Og hele tiden møter du folk som har kjent deg siden du var tre og som du kan være sammen med den du alltid har vært.» At ingen grunn til å forklare mentalitet er Katharina von Oltersdorff-Kalettkas hus. — Selv om jeg har fått gode venner i Norge, er det annerledes her, nesten som to forskjellige liv.

Lærte velvillig åpning

I sitt gamle liv savner Katharina von Oltersdorff-Kalettka solnedganger over det åpne landskapet i Mecklenburg-Vorpommern, tette blandingsskoger, Völschow Berg, Deven-skogen. Men det emigranten savner mest er familien: foreldrene, søsteren, barnebarnet. For uansett hvor mange ganger du besøker, angrer den veldig på å ikke kunne være til stede på alle de viktige milepælene i utviklingen.

Katharina von Oltersdorff-Kalettka har utviklet seg siden hun emigrerte til Norge. «Jeg tror jeg har blitt en mer åpen og forståelsesfull person, mindre følsom for kritikk, lytter bedre, ikke umiddelbart forkaster nye perspektiver og åpner for uvanlige løsninger.» For henne er denne velvillige åpenheten en viktig del av det norske tankesettet. «I Tyskland får man ofte vist hva man ikke kan», sier han. I Norge bygger og oppmuntrer folk imidlertid hverandre. «Her skjønte jeg etter hvert at jeg kan gjøre noe», sier den innfødte fra Demmin.

Den norske romanen om Demmin ga fart

Og holdningen hans til hjemmet har endret seg også i utlandet. «Tidligere ville folk ofte ikke si hvor de kom fra», minnes han. Han anslår at opptil fem medlemmer av klassen hans er igjen i Demmin. Men de fleste av dem ville ikke se prospekter i hjembyen.

Mer om temaet: En kvinne fra Demmin i Norge og byens historie

Men de siste årene har Demmin åpnet nye dører for emigranten: inspirert av en norsk roman knyttet til Demmin hun fant på Internett, har hun begynt å forholde seg til sin egen familiehistorie. Han møtte folk som hadde lignende bakgrunn eller som var interessert i hjembyen. Katharina von Oltersdorff-Kalettka jobber nå med en dokumentarfilm om en kvinne som tok livet av seg selv og sine fire døtre i Berlin på slutten av krigen, og er med på oversettelsen av den norske romanen «Bestemor som danset i regnet».

Les også: Norsk bestselger Demmin dukker snart opp i Tyskland

Han synes fortsatt at Demmin er et spesielt sted og at det er noen ting som bare folk som kommer derfra kan forstå. Han angrer fortsatt på hvordan hjembyen har utviklet seg de siste årene. Men han ser også grunner til håp og en positiv trend. Jeg håper ting blir bedre i nær fremtid og det har jeg gode følelser for, sier han og tenker blant annet på spillerne i T30-klubben, som ikke kommer fra Demmin. Kanskje, reflekterer han, må endringen settes i gang med et nytt perspektiv utenfra.

Mer informasjon om Katharina von Oltersdorff-Kalettka og hennes prosjekter finner du på www.mikkelstante.com eller på Instagram på mikkelstante.