De fire borgerlige partiene på Stortinget, Norges storting, ble lørdag enige om budsjettet. Derfor, for denne gang, er trusselen om en regjeringskrise eliminert. Men det er tvil om partiet også blant de borgerlige.

I Norge har Fremskrittspartiet (Frp) eksistert i mer enn 40 år. Ved valget for tre år siden gikk partiet inn i regjeringen for første gang, ledet av statsminister Erna Solberg i det konservative Höyre.

De to partiene dannet en mindretallsregjering som fikk støtte fra liberale Venstre og Kristelig Folkeparti. Men den siste uken, før budsjettavstemningen i Stortinget, begynte støttepartiene å tvile på om de skulle fortsette å støtte regjeringen, men har nå kommet til enighet.

Betydelig færre flyktninger enn i Sverige

I fjor tok Norge imot en femtedel av asylsøkerne sammenlignet med Sverige, men det hindrer ikke debatten i å varmes opp også i Norge.

Musab Jabal er asylsøker og viser oss flyktningboligen der han bor. Han mener han har blitt godt mottatt, selv om han ikke liker å måtte vente så lenge på å få beskjed om han kan bli i landet. Han liker Norge, men ikke regjeringen.

– Mange er veldig snille og vennlige, men når vi snakker om regjeringen og beslutningstakere har vi det ikke så bra, sier han.

Norske verdier

Sylvi Listhaug i Fremskrittspartiet er innvandrings- og integreringsminister. På regjeringskonferansen om integrering er den kontroversielle statsråden den åpenbare hovedpersonen.

– Det handler også om å akseptere norske verdier: demokrati, ytringsfrihet og likeverd, sier han blant annet.

Nyheter sier til SVT at Fremskrittspartiet har vokst ut av mye av sin politikk.

– Vi har redusert tilstrømningen av asylsøkere. Antall ankomster har gått betydelig ned. Det er viktig. Nå kan vi fokusere på integrering av alle de som kom i fjor og som fikk oppholdstillatelse.

Beundret – og en rød skynke

Sylvi Listhaug er beundret av sine støttespillere, men er en vekker blant sine motstandere, også på grunn av hennes retorikk. Han sa at innvandrere må tilpasse seg at det er svinekjøtt og alkohol i Norge og at det er et vennlighetstyranni i flyktningdebatten.

– Folk har vært litt raske med å kalle de som ønsker en streng innvandringspolitikk for rasister. Det har vi også sett i den svenske debatten, hvor rasistkortet lett fremheves.

Men ifølge Sylvi Listhaug handler det ikke om rasisme, men om å ha en asylpolitikk som er bærekraftig og som gjør at vi kan ta imot de som trenger beskyttelse og integrere dem på en positiv måte.

– Men samtidig må ikke antallet være større enn det er mulig for å bevare norsk sosialpolitikk, sier han.

Populister i regjeringen

Fremskrittspartiet (Frp) fikk 16 % ved valget for tre år siden. Siden partiet gikk inn i regjering har dets verdi falt betydelig i meningsmålingene. I dag holder Frp rundt 12 %.

Bernt Aardahl, professor i statsvitenskap, var en av mange som lurte på hvordan partiet skulle klare å holde seg i regjering.

– Det viste seg at de faktisk klarte å tilpasse seg, men samtidig var de veldig flinke til å løfte frem sin egen politikk, blant annet i opposisjon til regjeringen de er en del av.

Sammenligning med SD er ikke godkjent

Fremskrittspartiet med lederne Carl I Hagen og deretter Siv Jensen har alltid vært kontroversielt. Noen ganger sammenlignes de med Sverigedemokraterna, som de misliker sterkt.

Frp har ingen nazistisk historie og innvandringsspørsmålet har ikke vært like sentralt som for Sverigedemokraterna. Også under høstens budsjettforhandling ble det gitt god plass til et annet sentralt tema, nemlig reduksjon av avgifter for bilister, som alltid har vært et viktig tema i Norge.

Også i fjor høst ble det snakket mer om skattekutt og politikernes makt.

Frp er blitt et bredere parti, som nyter tillit til blant annet samferdselspolitikk og velferd, sier Bernt Aardahl.

Sterke følelser

Men i innvandringsspørsmålet vekker partiet fortsatt veldig sterke følelser. Regjeringen har blant annet foreslått å ikke lenger gi asylsøkere kontanter, men heller en slags elektroniske matkuponger. Dette vil hindre asylsøkere i å sende penger til hjemlandet.

– Det at vi betaler penger til mottak for asylsøkere gjør at det kan være lønnsomt for noen å komme hit. Da er det bedre å skaffe seg et kort som ikke kan brukes til å ta ut kontanter men for å gjøre kjøp i butikken, sier Sylvi Listhaug.

Retorisk

Bendix Jørgensen i Norsk folkehjelp, som driver et senter for asylsøkere i Oslo, liker ikke forslaget.

– Jeg vet ikke hva du ville tenkt om å få lønnen utbetalt på et kort som gir deg begrenset tilgang til økonomien din, sier han.

Regjeringssamarbeidspartier har også uttrykt sterke innvendinger mot Frps innvandringspolitikk og retorikk.

– Ordene som brukes om innvandrere fører til et «vi og dem». Det kommer ofte opp i retorikken vi hører, sier Geir Bekkevold, stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti.

På agendaen

Hvordan har våre nordiske naboland blitt påvirket av tilstedeværelsen av høyrepopulistiske partier i regjering?

Han er intervjuet i søndagens Agenda Bengt Lindrothjournalist og forfatter som har skrevet blant annet om nordisk politikk.

Agendaen sendes klokken 21.15 på SVT2. Programmet kan også sees direkte i SVT-avspilling eller etter her.