Katarina Gregersdotter er førsteamanuensis i engelskspråklig litteratur ved Umeå universitet, nestleder for engelskstudier, og har fokusert mye av forskningen sin på krim. I tillegg er hun medlem av det svenske detektivakademiet og leser, for å sitere seg selv, «forferdelige mengder» med detektivhistorier.

– Det blir et par hundre i året, vil jeg si, for det er både hobby og jobb. Bortsett fra at det er veldig gøy å være en del av denne forsamlingen (detektivakademiet), gir det meg mange nye innsikter for min forskning å lese den.

Påskekrim fra Norge

Dekksjangeren begynte å vokse i den vestlige verden på 1930-tallet. På samme måte kom paperback-formatet for bøker, som gjorde kortstokker billigere og lettere tilgjengelig fordi de blant annet ble solgt i kiosker. Derav uttrykket kioskdetektiv.

I Norge var detektivsjangeren utbredt, og mange tok gjerne med seg en detektivhistorie til den lange norske påskeferien, som fortsatt med glede tilbringes i feriehuset på ski og lese bøker. Dermed ble begrepet påskekrim født: gult lest i påsken. Over tid begynte også norske forlag og forfattere å utsette utgivelsen av nye mysterier for den tiden av året. Så det er ikke handlingen i bøkene som dreier seg om påsken.

– Du har tid til å lese i permisjon, og kanskje litt mer enn for korte øyeblikk nå og da. I Sverige leser vi helst i sommerferien og har begynt å kalle høstferien for leseferie, men forlagene har forsøkt å etablere påskemysterier også her for å kunne selge flere bøker, sier Katarina Gregersdotter.

At detektivhistorier forbindes med fritid, sier hun, kan også ha å gjøre med bildet av kriminalfortellinger som lett underholdning.

– Det er tanken om at detektivhistorier ikke krever litteratur, og dette kan ha sammenheng med å slappe av og slippe å tenke så mye. Det kommer helt an på hva slags detektivhistorier du leser, tror jeg, men veldig godt konstruerte historier snur siden, noe som gjør at lesingen ikke stopper så ofte.

Lydbokformatet på vei oppover

Sakprosasjangeren utgjør en stor del av det svenske bokmarkedet, og landet har skapt mange internasjonalt suksessrike forfattere. Stieg Larsson, Maj Sjöwall og Per Wahlöö, Håkan Nesser, Camilla Läckberg, Arne Dahl, Liza Marklund, Henning Mankell – listen kan bli lang. Legg til det en mengde filmer, TV-serier, serier og podcaster om emnet. Det er vanskelig å si hva som forårsaket Sveriges kjærlighetsforhold til mysterier, men Katarina Gregersdotter peker på flere årsaker.

– Kan være delvis distraherende; at vi vil ha historier som involverer mye. Vi ønsker å være med på å løse gåten på en eller annen måte. Med suksessen til de store mysterieforfatterne har også mange nye forfattere fulgt med i kjølvannet, og det er nå et stort utvalg. Det er lett å få tak i en krim for tiden, sier han.

Innenfor detektivfloraen finnes det også flere undersjangre, som mysteriegåter, gangsterhistorier, lyshistorier eller mer hardkokte varianter. Det voksende lydbokformatet har også fått flere og flere til å konsumere detektivhistorier, og noen historier blir kun utgitt i lydbokform. De fleste kan finne en detektivhistorie eller format som passer dem perfekt, dvs.

Hemvändare og Norrland

Samtiden gjenspeiles ikke sjelden i litteraturen, derfor også i detektivhistorier. Gjengekonflikter er et økende tema i detektivlitteraturen, det samme er historier om forskjellige typer house-turners.

– Kanskje handler det om at folk skal tilbake til der de vokste opp som barn, og ikke har vært på mange år. Det er en kombinasjon av nostalgi og å skrive om mindre steder i tynt befolkede strøk, små byer og så videre. Det finnes utrolig mange slike bøker, faktisk.

Nord-Sverige har også blitt stadig mer vanlig som scene. Åsa Larsson er en av forfatterne som snart plasserte historiene hennes i nord, med sin suksessrike bokserie om advokat Rebecka Martinsson i Kurravaara i Kiruna-området. Den siste boken i Millennium-serien, skrevet av Karin Smirnoff og utgitt i november 2022, finner også sted i hjertet av Norrbotten.

– Norrland har fått mye mer plass de siste årene, men det er også småbyer eller spredtbygde strøk i andre deler av Sverige som nå er i søkelyset. Det er mye som ikke er sagt ennå, sier Katarina Gregersdotter.