Lagmannsretten konkluderte med at Paolo Macchiarini i alle tre pasientsakene fikk luftrørene fjernet og at pasientene ble påført fysisk skade og lidelse. Dermed fulgte de linjen i anklagen om at inngrepene ikke har vært i samsvar med vitenskap og dokumentert erfaring, og at inngrep ikke kan gå ustraffet.

Lagmannsretten kom i motsetning til tingretten til at det ikke forelå noen akuttsituasjon når inngrepene ble utført på første og andre pasient. Etterforskningen sier i stedet at de kunne ha levd relativt lenge uten operasjonene, skriver lagmannsretten.

Når det gjelder operasjonen av den tredje pasienten, kom lagmannsretten til at det forelå en nødsituasjon, men at operasjonen likevel var uforsvarlig.

– Vi vurderte at omfanget av å bruke nødtiltaket til å utføre upåviste inngrep på personer i strid med gjeldende helse- og forskningsregelverk må være svært begrenset, sier lagmannsrettens rådgiver Maria Hölcke, i en kommentar på rettens nettsider.

Etterforskningen, det vil si de faktiske forhold som retten tar stilling til, var i det vesentlige den samme som i tingretten, påpeker Svea lagmannsrett.

Den store forskjellen mellom lagmannsrettens og Preturas dom er om det var noen nødsituasjoner da Paolo Macchiarini utførte sine operasjoner.

Lagmannsretten er enig i aktors vurdering om at inngrepene ikke kan anses som medisinsk behandling, da de ikke er i samsvar med vitenskap og dokumentert erfaring. Inngrepene var da gjenstand for forskning, ifølge lagmannsretten, og også for forskning uten tillatelse. Men det «har ingen umiddelbar relevans for skyldspørsmålet i saken», skriver advokatene. Det vil si at det kan være noen aktuelle grunner for ansvarsfrigjøring. Dette grunnlaget kan dannes av begrepet nødsituasjon. Men lagmannsretten mener ikke handlingene bør unntas fra straff av nødvendighet. «I ingen tilfeller ble det vurdert at det i det øyeblikket var en alvorlig trussel mot pasientenes liv», skriver lagmannsretten.

Pasient 3 var riktignok i en akuttsituasjon på tidspunktet for transplantasjonen, men siden det på tidspunktet for inngrepet ikke var bevis for at metoden ville virke, og at risikoen derfor var stor, er det nødvendig å avveie, begrunnet lagmannsrett. Pasient 3 fikk alvorlige komplikasjoner og lagmannsretten finner derfor at risikoen var så stor at det var uforsvarlig å prestere selv i en livstruende situasjon.

Lagmannsretten konkluderer med at selv om faren hadde vært alvorligere enn den var, og hvis kvalen faktisk hadde vært til stede i alle de tre vurderte tilfellene, ville inngrepene vært uberettiget.

Lagmannsretten finner også at Paolo Macchiarini var klar over risikoen for at prosedyrene ville påføre pasienter fysisk skade og lidelse og at han, selv om han hadde håpet at metoden ville virke, var likegyldig til realiseringen av risikoene.

-Ved forsettsvurderingen la vi vekt på at dette ikke var impulsive handlinger men planlagte inngrep og at det derfor var rom for vurdering, sier Maria Hölcke.

Når det gjelder om ansvaret skal være kollektivt eller om det skal være Karolinska universitetssykehusets ansvar, fant retten at Paolo Macchiarini var pådriver for operasjonene. «Verken det faktum at helsepersonell har det overordnede ansvaret for intervensjonen, at det ble holdt såkalte flerfaglige konferanser før to av intervensjonene, eller at andre personer opererte under intervensjonene på pasientene kan frita Paolo Macchiarini fra ansvar for egne handlinger. ,» skriver lagmannsretten.

At det ved Karolinska var en lang rekke eminente leger som ikke ser ut til å ha stilt spørsmål ved metoden, veier lett i lagmannsrettens favør, da luftveiskirurgi ikke var en spesialitet ved sykehuset. Det kan heller ikke sees på som et formildende faktum at The Lancet publiserte forskningsartikler om metoden, da de inneholdt villedende og feilaktig informasjon

Lagmannsretten mener derfor at Paolo Macchiarini handlet med likegyldig intensjon.

Lagmannsretten viser til at den erfarne kirurgen visste at den aktuelle metoden var helt uprøvd og at det ikke var sterke holdepunkter for at den ville virke. Disse forholdene gjør alene at han må ha innsett risikoen for å påføre pasienter fysisk skade og lidelse gjennom inngrepene. Aktor hadde bedt om fire års fengsel for tre tilfeller av grov vold. Forsvaret argumenterte for at Paolo Macchiarini skulle frifinnes fullstendig for alle anklager.

Lagmannsretten kom til at saksbehandlingen skulle vurderes som tre tilfeller av grov overgrep og at strafferammen bør være fengsel i to år og seks måneder.

Påtalemyndigheten hadde argumentert for fire års fengsel, men sjefsadvokat Mikael Björk sa til nyhetsbyrået TT at han er fornøyd og ikke vil jobbe mot anke til Høyesterett.

Det var i juni i fjor at Paolo Macchiarini i sorenskriverretten ble dømt for grov kroppsskade i ett av de tre inngrepene med syntetiske luftrør han utførte på tre pasienter i årene 2011 og 2012. Han ble i stedet frifunnet for de to andre pasientene. . Retten har i de tilfellene lagt til grunn hastebestemmelsen som har sammenheng med om det var fare for pasientenes liv og helse.

For å vite mer:
Statsadvokatembetet ber om fire års fengsel for Paolo Macchiarini
De beryktede operasjonene til Paolo Macchiarini blir nå undersøkt av Svea lagmannsrett
«Macchiarinis mål var å redde liv»
Aktor: Paolo Macchiarini visste at metoden ikke fungerte