For at Sverige skal nå sitt klimamål innen 2045, må utslippene reduseres drastisk. Men regjeringen ønsker også å investere i fangst, separering og lagring av karbondioksid som følge av forbrenning av biodrivstoff, såkalt bio-CCS.

Sveriges geologiske undersökning (SGU) har fått i oppdrag å undersøke egnede steder for lagring av karbondioksid i svensk bergart. Fyret er rettet mot to steder i Østersjøen, sør for Gotland og sør for Skåne. Her dypt i berggrunnen ligger sandstein, en sedimentær bergart som antas å være egnet som lagringssted, et såkalt reservoar, for karbondioksid.

– Vi skal se nærmere på forholdene i berggrunnen og om det kan være mulighet for å lagre karbondioksid i Sverige, sier Lena Yotis, prosjektleder ved SGU.

Prøveøvelser

Feltundersøkelser starter mandag.

På Gotlands Sudret bores det hull i bakken for å analysere berggrunnen. Samtidig lanseres seismiske undersøkelser fra et fartøy utenfor Skåne som skal gi et bilde av hvordan havbunnen, sedimentene og underliggende berggrunnen ser ut.

– Ansettelsen har en treårsperiode. Neste år planlegger vi å gjennomføre leteboring på land i Skåne og innhente marin seismikkdata til sjøs utenfor Gotland.

En mulig risiko som trekkes frem når det gjelder storskala lagring av karbondioksid under havbunnen, er at det slipper ut og for eksempel bidrar til forsuring.

– Vi vil undersøke forholdene for at karbondioksid forblir i tanken og ikke holdes inne. Det er en del av analysen, sier Yotis.

Risiko for tap

I følge FNs klimakomité IPCC kan langsomme lekkasjer være skadelige for planter og dyr, men sannsynligheten for at en slik lekkasje oppstår anses som lav så lenge reservoarene velges nøye.

– De fleste er enige om at det ikke er en stor risiko for tap, spesielt ikke mye og veldig raskt, sier Filip Johnsson, professor i energisystemer ved Chalmers teknologiske universitet.

Tekniske løsninger blir i økende grad fremhevet som en del av løsningen, ettersom land rundt om i verden ikke klarer å holde løftene om å kutte utslipp. En måte er å absorbere karbondioksid fra industrielle skorsteiner og begrave det i bakken (Carbon Capture and Storage, CCS).

— Det er ikke noe som skal erstatte andre tiltak, men det er fornuftig å prioritere utfasing av fossilt brensel og, når det gjelder CCS på biogene utslippskilder, bør det være et tilleggstiltak for å eliminere harde utslipp, sier Johnsson.

Interessen er på vei opp

En vanlig kritikk av karbonfangst er at det er dyrt, energikrevende og ennå ikke tilgjengelig i kommersiell skala. Men interessen er økende. I de nordiske landene pågår flere initiativ for å fange og begrave karbondioksid under havbunnen. Norge ligger særlig foran.

Det er pilotprosjekter for fangst i Sverige, men en mulig mulighet til å lagre karbondioksid på svensk territorium er mange år unna.

– Det er ikke enkelt å vite hvordan, hvor eller hvor mye karbondioksid som kan lagres i Sverige, sier Johnsson.

– Bedrifter må først kjøpe lagringstjenesten og for eksempel frakte karbondioksidet til norske lagringssteder. Prisen kunne kanskje blitt satt ned dersom det ble vist at Sverige studerer sine lagringsmuligheter.

Falsk løsning?

Naturskyddsföreningen ser det som positivt at mulighetene for å lagre karbondioksid i Sverige utredes.

«Men det er ikke den komplette løsningen og risikoen er at det blir en måte å fortsette å øke utslippene på. Da blir det en falsk løsning og vi vil aldri kunne akseptere det», skriver generalsekretær Karin Lexén til TT.

– Lagring av karbondioksid er også et storstilt eksperimentelt laboratorium. Vi vet ikke om karbondioksidet forblir, ellers vil det bety enorme utslipp.