Helseminister Bent Høie presenterte fredag ​​den nye helse- og sykehusplanen for perioden 2020-2023.

I den foreslår regjeringen at teknologi flytter sykehustjenester inn i folks hjem.

– Ved hjelp av videokonsultasjoner, databasert oppfølging, sensorteknologi og nettbaserte behandlingsprogrammer skal sykehusene avlastes, sier Høie.

Helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet Ingvild Kjerkol mener norsk helsevesen ikke er rustet for en så omfattende form for digital behandling som regjeringen ønsker. Hun mener regjeringen må skaffe mer midler for å få på plass slike systemer.

Spar tre timers reise

Natt til 18. mai 1990 var Ingar Bergersen i en bilulykke. Han brakk nakken og ble lam fra nakken og ned.

Et liggesår har skapt mye problemer, og i tillegg til hjemmesykepleieren har både han og sykepleieren ofte behov for å konsultere såret med Sunnaas-teamet.

Videokonsultasjoner gjør derimot at han og sykepleieren ikke trenger å reise hele veien til Sunnas, noe som sparer tre timers reisetid.

– Det er veldig deilig å slippe å sette seg inn i en ambulanse og reise til Sunnaas i halvannen time, sier han.

For ni år siden fikk ingen tilbud om å prøve en videokonsultasjon og siden den gang har bærbare datamaskiner og kameraer blitt en viktig del av hverdagen.

– Hvor viktig var det for deg?

– Det er fysisk og psykisk tungt å måtte reise en hel dag, og når hjemmesykepleieren kommer hjem til meg er jeg veldig trygg, fordi vi har kontinuerlig kontakt med spesialenheten til Sunnaas, og jeg føler meg trygg.

– I dag varer en videokonferanse et kvarter. Det spares mye ressurser.

Få sykehustjenester hjemme

I den nye helseplanen ønsker regjeringen blant annet å tilby pasientene spesielle helsetjenester.

– Hva er fordelen med å bruke videorådgivning?

– Det er først og fremst at pasienten kan ha sin hverdag. En pasient fortalte meg at «når jeg er på sykehuset er jeg 90 % tålmodig og 10 % meg selv, mens når jeg er hjemme er jeg 90 % meg selv og 10 % tålmodig,» sier Høie.

Norge må være bevæpnet

Arbeiderpartiet er enig i målet om å ta i bruk flere helseteknologier, men mener at Norge foreløpig ikke har systemer for å nå dette målet.

– Norsk helsevesen må rustes til dette. Det er vi ikke i dag. Det vil kreve betydelige investeringer og vil derfor kreve større vilje enn Høie til å prioritere sykehusbudsjetter. Til neste år må sykehusene redusere aktiviteten og det vil ikke være plass til investeringene som skal til for å gjøre det trygt og godt, sier helsepolitisk talsperson Ingvild Kjerkol (AP).

Kjerkol mener det er bra for pasienter som trenger medisinsk hjelp å holde seg hjemme og trygt kunne få den omsorgen hjemme.

– Krever noen investeringer og krever også tilstedeværelse av kompetente fagfolk. I denne planen ser vi at Høie ønsker å transformere investeringer fra mennesker til teknologi, men vi må ha begge deler for at dette skal være trygt, forsvarlig og gjennomførbart.

Helseministeren understreker at dette er fokus, både i årets og fjorårets statsbudsjett:

– Store investeringer i sykehusbudsjetter i år og inn i neste år betyr store investeringer i trygghet og sikkerhet, men det finnes allerede gode løsninger som sykehusene kan spare penger på, sier Høie.

Trygge løsninger

– Er det mulig å snakke konfidensielt om sykdommer med leger via videokonsultasjon uten at noen tukler med streamingen?

– Ja, for gjennom Norsk helsenett og på Helsenett.no har vi trygge løsninger som kan brukes, sier Høie.

Som en av få som regelmessig bruker videokonsultasjoner i dag, er Ingar Bergersen ikke i tvil om at videokonsultasjoner er trygge:

– Jeg fikk et program fra Sunnaas som du krypterte og ingen kan sitte og se på det bortsett fra de som sender fra Sunnaas og ringer meg, sier Bergersen.

Han fortsetter:

– Hvis jeg ikke var sikker på at det var en sikker linje, hadde jeg ikke gjort det. Jeg er ikke interessert i å vise rumpa mi til verden.