Når Sveriges nye EU-minister skal velge den viktigste EU-saken akkurat nå, kommer svaret raskt.

– Sikkerhetspolitikk uten tvil, sier moderate Jessika Roswall.

– Sikkerheten i Ukraina handler også om vår sikkerhet. Russland har angrepet Ukraina og er en trussel mot europeisk sikkerhet og jeg tror dette er den viktigste saken akkurat nå, sier han.

Er det riktig å tolke dette som at den nye regjeringen ønsker å gi Ukraina mer økonomisk og militær støtte?

– Ja jeg ville. Dels fordi det vil være nødvendig og dels fordi Ulf [Kristersson] han sa i sin regjeringserklæring at det er en prioritet for Sverige. Vi vil gi et viktig bidrag til gjenoppbyggingen av Ukraina.

Presidenten for EU-kommisjonen foreslo nylig at EU skal gi Ukraina 1,5 milliarder euro i måneden neste år. Hvordan reagerer regjeringen?

– Jeg har ikke noe godt svar på dette. På den annen side mener jeg at EU må gå opp for å være et sterkt parti, så jeg synes det var et godt budskap.

Er det andre EU-spørsmål du vil trekke frem?

– Jeg synes EU bør fokusere på konkurranse- og vekstspørsmål. Dels synes jeg den forrige regjeringen og EU sa for lite om det, dels fordi Sveriges velstand hviler på det og fordi det har fått større vekt nå som vi er på vei mot resesjon og høy inflasjon. Jeg tror også jeg ser strømninger for mer proteksjonisme.

Ifølge Jessika Roswall er økonomiske spørsmål knyttet til sikkerhet og klima.

– En stor del av vekstspørsmålene i dag handler om å utnytte og bruke klimaomstillingen, der Sverige og svenske bedrifter er i front. Det er også knyttet til sikkerhetsspørsmål fordi så mye av energispørsmålet handler om uavhengighet fra russisk energi og overgangen til fossilfri energi, sier han.

Hvordan vil det merkes at Sverige har en moderat EU-minister?

– Det er to deler. På den ene siden vil jeg synliggjøre konkurranse- og vekstspørsmålene og på den andre siden at regjeringen gir klare instrukser slik at vi blir involvert. [ministerrådets] arbeidsgrupper på et tidlig tidspunkt, sier Jessika Roswall og lenker til tidligere moderate kritikere om at den tidligere regjeringen i EU-sammenheng ifølge dem ofte lå etter og derfor ikke fullt ut kunne påvirke EU-politikken i ønsket retning.

Samtidig med det svenske folket, ifølge SCBs ledende meningsmålinghar aldri vært så EU-vennlig, velger regjeringen et tett samarbeid med Sveriges mest skeptiske parti mot EU, Sverigedemokraterna, som stemte nei til hver fjerde EU-sak i Riksdagens EU-komité. Hvor stor innflytelse har du tenkt å gi Sverigedemokrater i EU-politikken?

– EUs politikk er ikke en del av Tidös avtale bortsett fra de seks samarbeidsområdene, sier Jessika Roswall, og antyder at SD kanskje ikke har særlig innflytelse, sier Jessika Roswall.

Men av de seks såkalte samarbeidsprosjektene som er oppført i Tidevannsakkorden for de neste to årene er temaene energi og klima, migrasjon og vekst svært aktuelle EU-spørsmål som dominerer europeisk politikk på ulike måter. Helse- og kriminalitetsspørsmål er også på EU-bordet i en blanding av anbefalinger og tøff lovgivning, mens utdanningsspørsmål hovedsakelig diskuteres på EU-nivå i form av anbefalinger og frivillige forpliktelser .

At saker, som diskuteres og blir en avtale av en eller annen art i EU, ikke i seg selv er bindende for medlemslandene å følge, hindrer dem ikke i å ha mye rom i politisk retorikk. Dette gjelder for eksempel hvorvidt atomkraft er et nasjonalt spørsmål eller ikke, eller de ulike anbefalingene fra EU-kommisjonen som skogstrategien eller den mye omtalte taksonomien for bedre klimainvesteringer – tre saker som har skapt mye oppstyr i den svenske EU-politikken de siste årene.

Hva betyr Tidö-avtalen for svensk EU-politikk?

– Vi er fire partier klare til å møte utfordringene i Sverige og dette påvirker også EUs politikk. I de store spørsmålene [samarbetsprojekten] vi fire parter bør finne løsninger sammen, sier Jessika Roswall.

Så betyr Tidö-avtalen mye for svensk europapolitikk?

– Du kan ikke gi et tall fordi alt avhenger av problemstillingene som dukker opp på EU-nivå.

Er du bekymret for at SD skal få for stor innflytelse over svensk EU-politikk, noe som kan lede svensk EU-politikk bort fra det regjeringspartiene tidligere sto for?

– Vi er nå fire samarbeidsparter som jobber sammen. Jeg føler meg trygg. sa Martin Kinnunen under vår første åpne konsultasjon med Ulf Kristersson [i EU-nämnden] som fortsatt vil være et konstruktivt parti. Som en sann venn av EU vil jeg jobbe for at det blir funnet felles løsninger for saker som er viktige for Sverige. Men jeg har også sagt flere ganger at EU ikke skal gjøre alt, EU skal gjøre det som er relevant.

Du definerer deg selv som en sann venn av EU. Er Sverigedemokraterna sanne venner av EU?

– Du kan spørre dem, det kan jeg ikke kommentere.

De siste 12 årene med svensk EU-politikk har vært preget av en mye mellom MP, S, C, L, KD og M. Tror du enheten vil fortsette?

– For meg er det en ambisjon å komme til brede enigheter i viktige saker, slik vi for eksempel gjorde om langtidsbudsjett og prioriteringer for formannskapet. [i EU:s ministerråd].

Vil du aktivt søke støtte fra S og MP i ulike EU-saker?

– Saken ble tatt opp litt for tidlig. Jeg ser det, men vi har ikke prøvd det ennå.

I regjeringsuttalelse er nevnt ingenting på aktuelle EU-spørsmål som f.eks rettsstatsprinsipper, EU-utvidelsen og unionens fremtid. Betyr dette at regjeringen ikke prioriterer disse sakene?

– Nei selvfølgelig ikke. EU er et verdifellesskap og en prioritet for hele EU og har lenge vært for svensk politikk når det gjelder brede avtaler, sier Jessika Roswall og forklarer at utvidelsen som moderate lenge har tatt til orde for, bør sees som en del av prioritert geopolitisk sikkerhetsspørsmål, noe Sverige ifølge EU-ministeren skal jobbe med under formannskapet.

Din representant, EU-minister Hans Dahlgren snakket mye om at Polen og Ungarn må følge EUs regler og verdier. Vil du fortsette den linjen?

– Ja, det er i tråd med rettssikkerhetsprinsippene. EU er et verdifellesskap og det er viktig at du følger de felles reglene vi har etablert. Jeg har ingen annen mening enn Hans Dahlgrens om dette.

Hva er din kommentar til de ledende SD-parlamentsmedlemmer Charlie Weimers motsatte seg i fjor Europaparlamentets fordømmelse av Polen og dets forfatningsdomstols avslag på å overholde EU-loven med den begrunnelse at man ikke burde»tvinge medlemslandene til å overholde«?

– Jeg synes du skal følge EU-domstolen, selvfølgelig.

«Tettere og sterkere nordisk samarbeid er avgjørende for vår regions kollektive innflytelse i EU» lyder regjeringsuttalelsen. Hva betyr det egentlig? Vil det være forskjeller i forhold til tidligere?

– Jeg tror ja. Pandemien har vist mangler i det nordiske samarbeidet. Fremtiden viser at vi må styrke samarbeidet. Vi er en region som egentlig tenker litt som for eksempel klimaspørsmål. Sammen kan vi påvirke EU.

Under forrige regjering ble moderate og andre medlemmer av høyreopposisjonen bekymret for at den daværende regjeringen ville nevne fordelene med atomenergi i ulike EU-sammenhenger. Vil han fortsette å informere andre lands ministre hvor bra atomkraft er?

– Ja, og fremfor alt skal vi sørge for at ordet fossilfri blir brukt i ulike deler og at energien og klimaet fungerer.

Sosiale partier han oppfordret regjeringen og Riksdagen til å jobbe proaktivt før parlamentsvalget for at EU skal utvikle seg slik at den svenske arbeidsmarkedsmodellen kan fortsette å fungere. Hva er ditt budskap til dem?

– Vi skal verne om den svenske arbeidsmarkedsmodellen. Sverige må være aktiv i saker som er viktige for landet i starten av prosessen, og dette gjelder naturligvis også for arbeidspartnere. Jeg ser frem til et godt samarbeid med arbeidsmarkedspartnere, sier Jessika Roswall og sier hun allerede har hatt kontakter med flere fagforeninger.

Bør Sverige få formelle unntak i fremtidige EU-direktiver mot innføring av EU-regler som kan hemme den svenske arbeidsmarkedsmodellen?

– Jeg kan ikke svare, sier Jessika Roswall.