Sist vinter sparte svenske strømforbrukere 96 milliarder SEK, hovedsakelig på grunn av redusert forbruk. Det viser en beregning fra energiteknologiselskapet Ngenic, basert på statistikk fra Svenska kraftnät og Statistiska centralbyrån (SCB).

Denne vinteren (september 2022 – april 2023) sparte forbrukerne 96 milliarder kroner, som kan sammenlignes med de to strømprissubsidiene som totalt koster rundt 60 milliarder kroner.

– Folk har vist kraft til å endre inngrodde atferdsmønstre ved å justere strømforbruket. Takket være dette betalte begge mindre kilowattimer enn normalt og fikk en lavere pris. Som den største nettoeksportøren av elektrisitet til resten av Europa, tjente Sverige som nasjon også ytterligere 9 milliarder SEK i eksportinntekter, forklarer Björn Berg, administrerende direktør i energiteknologifirmaet Ngenic, som underbygger beregningen.

Tallene er produsert gjennom Svenska kraftnäts sparestatistikk som er knyttet til SCBs prisstatistikk for strømforbrukere. Prisdataene kommer fra Energiforsk, som har beregnet hvor mye redusert forbruk i Sør-Sverige (strømområde 3 og 4) vil senke strømprisen under ulike scenarier.

Svensk kraftproduksjonskapasitet er noen ganger høyere enn forbruket akkurat nå, men Ngenic er opptatt av å minne om at energikrisen ikke er over.

– Strømprisstøtte var kortsiktige løsninger, det trengs nå investeringer i energieffektivisering for at endringen skal bli permanent. En investering i kontrollsystemer tilsvarende en tidel av det første strømpristilskuddet ville gitt en permanent endring tilsvarende 96 milliarder hvert år, tror Björn Berg.

Langsiktige løsninger for forbruksdemping

Ngenic ønsker sammen med Eneff (Energy Efficiency Companies) å jobbe for politiske tiltak som fører til permanent energieffektivisering i stedet for en midlertidig reduksjon i forbruket.

– Det er viktig å ikke miste offentlig interesse for saken. Sårt tiltrengte utvidelser av strømnettet bør suppleres med politiske beslutninger som fremmer effektivitet. 15-20 TWh (dette tilsvarer 30-40 % av Sveriges atomkraftproduksjon i 2021, eller tilsvarende husholdningselektrisitet i 4-5 millioner husholdninger), kan reduseres i forbruk gjennom kostnadseffektive tiltak samtidig som fordelene opprettholdes , at er, uten å skru ned temperaturene eller ta kalde dusjer, sier Lotta Bångens, administrerende direktør i Eneff.

Ngenic og Eneff håper at ansvarlige politikere, Energimyndigheten og Energimarknadstilsynet ser tiltakene fra et bredere perspektiv enn svensk husholdningsøkonomi.

– Én kilowattime eksportert svensk energi er én kilowattime mindre skitten strøm produsert av kullkraftverk. Å ikke gripe denne muligheten for endring er et tap for nasjonaløkonomien og for klimaet vårt. Andre land har da mulighet til å redusere eksporten fra andre land som Russland. Nå er det Sveriges tur til å få folk til å investere i systemer som gir fleksibilitet i bruk, produksjon og distribusjon, det ville vært en investering som raskt ville generere penger til statskassen, avslutter Björn Berg.