Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet – For å vite mer.

Norge må handle nå, før det er for sent, advarer ledende kvanteteknologieksperter.

– Mye tyder på at det kommer en kvanterevolusjon som vil gi oss mulighet til å løse en rekke sosiale problemer. Det vil nok en gang påvirke livene våre enormt, sier Sølve Selstø.

Han er professor og kvantefysiker ved OsloMet.

Men mens andre land og internasjonale selskaper har sett potensialet og hoppet inn i kvanteteknologikappløpet, er Norge langt bak, advarer han.

– Dette er grunn til bekymring, for vi er i ferd med å finne oss langt bak i en teknologi som har potensial til å forandre verden.

Kvanteteknologi er basert på kvantefysikk. Det er læren om hvordan de minste partiklene, atomene og molekylene fungerer og hvordan de beveger seg uten en fast bane eller spesifikk hastighet.

Hva er kvanterevolusjonen?

Kort forklart handler kvanterevolusjonen blant annet om at vitenskapelige og tekniske nyvinninger gjør det mulig å lage en ny type datamaskin: kvantedatamaskiner.

– De har regnkraft som overgår de kraftigste maskinene vi har i dag. De kan behandle enorme mengder data på minimal tid og løse noen komplekse oppgaver som vanlige datamaskiner ikke klarer, forklarer Selstø.

Mange tror at kvantedatamaskiner sannsynligvis kan brukes til å utvikle helt nye typer materialer eller medisiner. Det er også sannsynlig at disse datamaskinene vil kunne optimalisere blant annet vær- og klimavarsling, distribusjon og logistikk, finansielle tjenester, biovitenskap og olje- og kjemisk industri.

Ønsker du å kunne forbedre kunstig intelligens?

– Videre er det en stor forventning om at kvanteberegninger kan brukes til å forbedre maskinlæring og kunstig intelligens, sier professoren.

Men det er også andre viktige sider ved kvanterevolusjonen, forklarer han.

– Vi ser for eksempel konturene av viktige gjennombrudd for å bruke kvanteteknologi for å gjøre ekstremt presise målinger eller for å kryptere meldinger som man ønsker å sende trygt fra avlytting.

Nøyaktig når og hvordan den annonserte kvanterevolusjonen vil få full effekt er fortsatt usikkert. Men eksperter er ikke i tvil om at fremtiden vil bli påvirket på en eller annen måte av denne nye teknologien.

– Det er viktig å snakke åpent

I en nylig publisert fagtekst Selstø og noen medforfattere forklarer hvordan Norge henger etter og hvorfor det er krise. Teksten utgjør et bidrag til den kommende debatten om en nasjonal kvantestrategi.

– Vi, som kjenner teknologiens potensial, synes det er viktig å snakke om hva som skjer i verden og hvorfor vi bør engasjere oss i det. Dette ønsker vi at politikere og andre interessenter skal vite. Slik vil de kunne gjøre gode prioriteringer og handle før det er for sent, kommenterer han.

Frykt for at vi skal falle ut

Forskningsleder Are Magnus Bruaset a Simuleringsforskningslaboratorium du er også bekymret for at Norge ikke forstår hvor viktig det er å fokusere på kvanteteknologi.

– Den neste og like store bekymringen er at satsingen blir så beskjeden at den ikke får noe særlig utslag, sier han.

Sammenlign den annonserte kvanterevolusjonen med et stort tog som du forlater perrongen: billetter er dyre og det er få seter igjen.

Frykten er at vi skal stå utenfor en av de viktigste teknologiske utviklingene i vår levetid.

– Det vil få drastiske konsekvenser for forskning, utdanning og næringsliv i Norge. Så det er ekstremt viktig å komme på banen nå, mens det eneste mulig er å ta på seg viktige roller i utviklingen, sier Bruaset.

– Monopol kan representere en demokratisk trussel

Forskningsdirektøren forteller at mange andre land har innsett det store potensialet i kvanteteknologi. De begynte å investere enorme ressurser i løping.

Han frykter at overdreven monopolisering av kunnskap og utvikling i enkeltland eller store globale selskaper kan utgjøre en langsiktig trussel mot demokratiet.

– Problemet er lett å kjenne igjen fra den pågående debatten om hvordan kunstig intelligens påvirker samfunnet, sier Bruaset.

Det kan sammenlignes med kappløpet til månen

Både han og Selstø tror kvanterevolusjonen vil ha enda større effekt enn kunstig intelligens-teknologi. Blant annet fordi kvanteteknologi er spesielt egnet for å akselerere maskinlæring og kunstig intelligens langt utover det som er mulig i dag.

Bruaset mener det fortsatt er en lang vei å gå før man kommer i mål, men at satsingen internasjonalt er så enorm at den kan sammenlignes med 1960-tallets kappløp til månen.

– Hovedforskjellen er at det er mange kompetente deltakere i løpet. Ikke bare to stormakter. Det øker muligheten for å oppnå banebrytende resultater raskere enn du tror.

Dette bør gjøres nå

Både Selstø og Bruaset oppfordrer Kunnskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet til å vise initiativ og bistå regjeringen med å sette sammen et godt beslutningsgrunnlag for fremtiden.

Derfor, og så raskt som mulig, bør regjeringen gå foran for en sterk satsing på kvanteteknologi, som finansieres sjenerøst og langsiktig.

– Innenlandske investeringer bør ikke være mer begrenset enn de som gjøres i Danmark. De vil investere én milliard danske kroner der i løpet av de neste fire årene. Det er også viktig å tenke langsiktig, for det er fortsatt en lang vei å gå til det endelige målet, sier Bruaset.

– Både en sterk startinvestering er nødvendig for å opprettholde belastningen, og engasjementet slik at det som bygges kan videreutvikles over tid, mener forskningsdirektøren.

Fagmiljøet er klare til å handle. Ifølge ham egner det seg veldig godt for internasjonalt samarbeid med sterke forskningsaktører.

– Men Norge må være smart og bevisst hvilke investeringer som vil gi størst avkastning. Et blindveddemål hvor du blir fanget opp i kappløpet om å bygge kvantedatamaskinen med stor K er neppe fruktbart.

– Det er bedre for oss å samarbeide med våre nordiske naboer og andre land som har kommet langt på maskinvare. Vi kan også hjelpe til med å integrere det nødvendige teknologiøkosystemet rundt slike hardwareinvesteringer.

Han trenger å utdanne mer

Selstø mener også det er viktig å få frem enda flere kompetente forskere innen kvanteteknologi, samt gjøre IT-arbeidsstokken mer kvantekompetent.

Det vil være behov for flere fagfolk som kan skrive og utvikle kvantekode og utnytte potensialet til kvantedatamaskiner.

Henvisning:

Magnus Bruaset et al.: Bidrag til en norsk strategi for kvanteberegning (PDF). Objekttekst2023.