Ti år har gått siden Anders Behring Breivik utførte sine terrorangrep i den norske hovedstaden og på øya Utöya, i Buskerud-regionen i nærheten. Da han ble tvunget i kne av norske beredskapsstyrker samme kveld, ble regjeringskvarteret sprengt og rundt øya lå 69 barn og unge som allerede hadde mistet livet eller ble så hardt skadet at de ikke overlevde.

De siste ti årene har pårørende måttet lære å leve med tapet og de som var der har måttet bearbeide traumet. Fastlegen snakket blant annet med noen av de overlevende, et ektepar som bidro til å redde mange ungdommer fra fjorden, med daværende statsminister Jens Stoltenberg og med forskere på ekstremisme.

Tor Inge Kristoffersen, Lisbeth Kristine Röyneland og Merete Stamneshagen fra den nasjonale støttegruppen innledet torsdag en seremoni i regjeringens hovedkvarter for å snakke om de overlevende, de drepte og pårørende. Men også av den påfølgende samfunnsdebatten.

– Hva ville de som ble myrdet så urettmessig tenke om oss, ti år senere? sa Lisbeth Kristine Röyneland, en av lederne i støttegruppen og som mistet et barn.

Det begrensede publikummet inkluderte statsminister Erna Solberg, kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit, samt tidligere statsminister Jens Stoltenberg.

«Vi har ikke stoppet hatet»

Den nåværende presidenten i AUF, Astrid Willa Eide Hoem, var en av dem som var i Utöya da terroristen angrep.

– Vi har ikke stoppet hatet, høyreekstremismen lever fortsatt. Terroristen var en av oss, sa han ti år senere fra den lille scenen i regjeringens hovedkvarter.

Han understreket at rasisme fortsatt er levende på Internett og at ord kan bli til handlinger.

– All terror begynte med hatefulle ord. Det er for sent å reise seg når skuddene er avfyrt. Det er for sent å si ifra når hat har tatt tak.

Til de som lurer på hva som kunne vært gjort før 22. juli, sa han:

– Alt vi trodde vi måtte gjøre før, er det vi må gjøre nå. Det er nå vi må si at vi ikke aksepterer rasisme og hat. Hvis vi gjør dette nå, kan vi kanskje holde løftet om å aldri ha en ny 22. juli igjen.

Statsminister Erna Solberg åpnet talen med å understreke at tiden ikke leger alle sår: De 77 drepte er fortsatt savnet. Hun er bekymret for at mange fortsatt lider og at flere ofre må tåle hat og trusler.

– Dette viser hvor viktig det er å ta kampen mot hat, rasisme og ekstremisme på alvor. Vi må ikke la hat stå uimotsagt, sier han.

Så i regjeringskvartalet ble alle navnene på de som mistet livet lest opp og kranser hevet før det ble holdt ett minutts stillhet foran et glassmonument med navnene på alle de drepte.

«Terrorisme må bekjempes med mange midler»

Kl. 11.00 fant neste seremoni sted i Oslo Domkirke. Jens Stoltenberg, som holdt en omskrevet tale samme sted kort tid etter angrepene for ti år siden, talte også ti år senere.

– Sammen var de det beste uttrykket for vår åpne folkestyre. Vi savner dem alle, sa han om de 77 drepte, synlig beveget.

FOR Å VITE MER:Bildene vi husker av Utöya

Han la til:

– Desperasjonen blir enda større av at liv som kunne vært reddet den dagen ikke ble reddet.

Deretter snakket han om terroristen Anders Behring Breivik, som de begge kalte «en av oss» og omtalte som en som ikke deler de samme verdiene, men valgte å drepe. Og at hat fortsatt eksisterer mange forskjellige steder i verden og må bekjempes hver dag.

– Terrorisme må bekjempes med mange midler, sa den tidligere statsministeren og nåværende generalsekretæren i NATO.

Jens Stoltenberg siktet til militære midler i land som Afghanistan og Syria, men også til verdier.

– Vårt sterkeste våpen er våre verdier. Tillit til hverandre, tillit til samfunnet og folkestyre. Det gir ekstremisme mindre grobunn og gir oss styrke og selvtillit til å stå imot når terroren fortsatt rammer oss.

FOR Å VITE MER:Eksperter på ekstremisme etter Breiviks terror 22. juli

«Ti vanskelige år»

En annen seremoni fant sted på ettermiddagen i Utöya. Mange hadde tatt turen opp bakken foran den lille scenen og i nærheten av den hvite hovedbygningen der de første skuddene ble avfyrt for et tiår siden. Alle reiste seg da Astrid Willa Eide Hoem i AUF ba dem om ett minutts stillhet. Så talte kronprins Haakon.

– Ti år har gått og vi har alle hørt historiene om Kärleksstigen, kaffebygget og pumpen. Historier om ubeskrivelig frykt, men også om omsorg, heltemot, kjærlighet og omsorg, sier han.

Han understreket at AUFs ungdomsparti har forvandlet meningsløs vold til noe meningsfylt ved å starte sommerleirer på nytt og skape et demokratisk sentrum.

– De har vært ti år med håp og engasjement, men også ti vanskelige år, sier kronprinsen.

Han gjentok det flere foredragsholdere sa på jubileet, at det norske samfunnet ikke har tilstrekkelig bearbeidet traumer. Men han håper 10-årsmarkeringen vil bidra til å bringe selskapet videre.

Selv ikke Erik Kursetgjerde, en av de overlevende, er fornøyd med det som skjedde etter angrepene, selv om ordene i talen hans var hardere og mer fremsynt enn kronprinsens.

– Jeg vil utfordre alle partier på Stortinget til å ta del i avtalen etter 22. juli om å få et tryggere og bedre samfunn for alle. Bidra til å motvirke holdninger som bidrar til splittelse og konspirasjonsteorier.

FOR Å VITE MER:Slik satte Utøya sitt preg på kulturen

FOR Å VITE MER:Bladene på Utøya: vi må aldri glemme

FOR Å VITE MER:Utøyamonumentet vil ikke være klart i tide