Tirsdag besøkte Norges statsminister Jonas Gahr Store Stockholm og hans svenske kollega Magdalena Andersson. Et av spørsmålene som ble diskutert var Russlands angrep på Ukraina og dets sikkerhetsimplikasjoner. Spørsmålet om NATO har også blitt tatt opp, selv om de to statsministrene ikke har vært veldig samarbeidsvillige på dette punktet.

Akkurat som alliansefrihet lenge har vært i Sverige, er NATO-medlemskap like tydelig i Norge. Mens svenske politikere i flere tiår har fremhevet alliansefrihet som en viktig årsak til at Sverige slapp unna andre verdenskrigs redsler, hadde Norge helt andre erfaringer under krigen.

Debatten har begynt

Norge var alliert da andre verdenskrig brøt ut, men ble invadert og deretter okkupert av Nazi-Tyskland. Etter krigen kom den politiske konklusjonen at alliansefrihet ikke hadde vært til stor nytte, og Norge ble et av grunnleggerne av NATO.

Nå som Russland har angrepet Ukraina, har det startet debatter både i Finland og Sverige om hvorvidt NATO-medlemskap skaper mer sikkerhet enn fortsatt alliansefrihet. Begge land har satt i gang politiske prosesser som kan føre til beslutningen om å søke medlemskap i forsvarsalliansen.

I så fall vil det være en historisk beslutning for begge land, en avgjørelse av stor betydning for fremtiden.

Den finske regjeringen skal snart, kanskje allerede før påskehelgen, levere en såkalt rapport til Riksdagen om NATO-spørsmålet. Tanken er at denne rapporten skal danne utgangspunkt for debatten om NATO som skal holdes i det finske parlamentet til våren.

Men allerede da Finlands statsminister Sanna Marin holdt en politisk tale i helgen, ble det formulert på en måte som kan tolkes som et ønske om at Finland trer inn i NATO.

Han satte farten

Også i Sverige skjer det en gradvis politisk endring i saken. I et intervju på SVTs 30 minutter forrige uke snakket statsminister Magdalena Andersson åpent om at Sverige går inn i NATO.

I høstens regjeringserklæring varslet Magdalena Andersson at alliansefriheten tjener Sverige godt og at regjeringen ikke vil bringe Sverige inn i NATO. Nå for tiden, sier han, godt klar over betydningen av ordene, at paktsfriheten å ha servert Sverige greit, men at en radikalt endret sikkerhetspolitisk situasjon krever en ny analyse av hva som er best for landet.

Dette førte til intern debatt om saken. To tidligere sosialdemokratiske statsministre, Göran Persson og Stefan Löfven, har uttalt seg offentlig og stilt spørsmål ved medlemskap, mens tidligere utenriksminister Margot Wallström fremstod som mer åpen.

Ekstremt komplisert

Faktum er at sosialdemokratene er under sterkt politisk press i saken. De fire borgerlige partiene presser på for medlemskap, mens oppslutningen om NATO-medlemskap har vokst i opinionen.

Videre vil den finske prosessen ha stor betydning for en svensk stilling. Skulle Finland komme til at landet bør slutte seg til NATO, blir det politisk svært vanskelig for Sverige å holde seg utenfor. For sosialdemokrater blir dette ekstremt komplisert. Partiet har hele tiden hevdet at alliansefrihet er det beste grunnlaget for svensk sikkerhetspolitikk. Skulle Finland ombestemme seg, vil trolig de svenske sosialdemokraterna bli tvunget til å følge etter.