Det er to ord på svensk som jeg bare ikke kan håndtere: før og før. Jeg rører i dem hele tiden.

Ble noe sagt før eller før et arrangement? Kom noen inn i rommet før eller før noen andre? Det flyter med, og hver gang en haukeøyd leser fanger opp feilene mine, blir jeg stivere i språket. Jeg tør nesten ikke bruke ord lenger.

Den nye presidenten i Språkrådet har lanserte en språkreform hvor jeg ser ut til å være målgruppen.

De og de må erstattes av den dagligdagse «dommen». Det skal bidra til å demokratisere språket, sier han. I sentrum står alle arbeidsbarna.

Expressens kultursjef Victor Malm står for «å skrive riktig svensk har blitt en indikator på klasse».

Det er min plikt å få slutt på denne velmenende klassedebatten.

Jeg kan forsikre både Språkrådet og Viktor Malm om at de eneste som vil takke dem til slutt vil være eierne av friskolene.

Reform for de vise C

Som du vet, har virkeligheten en tendens til å trumfe alle intensjoner.

Det er riktig at språkferdighetene ikke er jevnt fordelt i samfunnet og det er fremfor alt sant at skolen i økende grad har mistet sitt kompenserende oppdrag, det vil si å gi alle barn et like solid grunnlag å stå på, uavhengig av opphav.

Man kan likevel synes det er rart med en språklig debatt som ser ut til å anta at noen barn rett og slett ikke kan lære visse ord, og at språkreformer derfor ville vært viktigere enn å gi alle barn rimelige forutsetninger for å lære i skolen.

Enda merkeligere er det at du ikke virker interessert i å bekymre deg for noen konkrete konsekvenser utover den sukkerspinn-lignende likestillingen du har sett for deg.

Solreformen er i praksis nærmest et perfekt plaster på lykkeindeksene.

En reform som vil ha størst betydning for studenter som skriver C-oppgave ved universitetet.

Perfekt for en engelsk skole som ønsker å øke fortjenestemarginen litt mer, og gjøre en svensk lærerstilling enda mer effektiv.

Markedsføringsskolen

Journalist Sofie Axelsson har i boka Prisen for valgfrihet skrev om kommunale videregående lærere som i panikk må planlegge skoleårene ut fra antall (!) friskoleelever de tar imot for året.

I stedet for å kompensere elever fra familier med dårlig utdanningsbakgrunn, kompenserer videregående skole for gjennomsnittskarakterer som får A etter at foreldrene presser på.

Det elevene skulle ha lært på grunnskolen må de lære på videregående, lærerne må også forberede seg på hva erkjennelse gjør med elever som trodde de var best.

Det er nå velkjent at universitetsprofessorer slår alarm om de stadig dårligere språkkunnskapene til innkommende studenter.

Facebook om undervisning

I den ferske antologien Skolen etter markedet (Liber), redigert av dagens viktigste skoledebatter Marcus Larsson og Åsa Plesner, språklærerne Sofie Nohr og Josefin Ståhlberg skriver om sine utfordringer i hverdagen.

«Vi skulle ønske at en «god skole» ikke betyr en skole med høye meritteringsverdier, men heller en skole der elevenes karakterer samsvarer med deres kunnskaper».

Kapittelet snakker mye om været. Om et skoleanlegg som trekker lærere i alle retninger, fra undervisning til vurdering, fra rapportering til budsjettering for å støtte arbeidet med å administrere skolens kontoer i sosiale medier (!).

Det kan være i liten grad at noen kanskje ikke har mulighet til å lese med elevene i det hele tatt, da det tar for mye tid å formulere studiespørsmål om bøker. Du kan bare ha ti sammenhengende minutter mellom timene, og tiden kan alltid bli avbrutt av noe som haster.

Neste regnskapsår: enda mer effektivisering.

Det er i et slikt miljø dagens svenske språk ble grunnlagt. Og noen tjener penger.

Men før eller før de fikser markedsskolefeil, vil språkmiljøvernere heller nøye seg med at noen elever rett og slett ikke klarer det.

Det kan bli mange språkreformer i fremtiden. Jeg forstår fortsatt ikke hva i helvete det vil gjøre for klassesamfunnet.

På den annen side, kanskje jeg selv slipper å mase med grammatikk jeg aldri har lært.

Flere pronomen fra forrige uke

🪚

Det var ham, ikke meg

Det er sjelden man ser en partileder fantastisk håndjobb en partisekretær tok for seg det milde tiltaket som Ebba Busch gjorde med den nå de-token Johan Ingerö. — Det gikk ikke, sier hun til Dagens Nyheter, og rasler frem en hel rekke vanskeligheter Ingerö har satt henne og Demokratene igjennom, samt Sara Skyttedals rapport.

Ingerös lederstil har vært kjent lenge, også for Ebba Busch selv. Så man kan spørre seg om hun klarer å rette enda mer kritikk mot seg selv som rekrutterer.

🚲

Han sykler

Et publisitetsstunt av den svenske næringsforeningens tenketank Timbro fikk sjeføkonom Fredrik Kopsch i land så langt som Aktuellt-studien. Kopsch studerte Foodoras tilbud i rundt ti timer i løpet av den siste uken, og derfra regnet han ut at vilkårene og lønnen for tilbudet faktisk er helt ok, og at alt fortsatt er bedre enn de mer enn en million svenskene som jeg ikke klarer å opprettholde. meg selv.

Med sine egne tall, altså. Kanskje en matte-reform for Timbro?