SVT / Novus velgerbarometer inneholder ikke vesentlige endringer, selv om meningsmålingen indikerer at «Andersson-effekten» er på vei ned. Socialdemokratiets fremvekst etter gruppelederskiftet ser ut til å ha blitt knust.

På den annen side puster nok Moderaterna ut. Partiet har gått tilbake i flere meningsmålinger, men ser nå ut til å ha stoppet den nedadgående trenden. Det er imidlertid fortsatt for tidlig å trekke sikre konklusjoner da endringene ikke er statistisk signifikante.

For de små partiene som er rammet av krisen er situasjonen dyster. Både de liberale (2,7 %) og De Grønne (3,5 %) er under parlamentarisk blokade.

Venstre har ikke krysset sperren siden juni 2019 og for Miljøpartiet De Grønne er det tredje velgerbarometeret på rad der partiet ikke når fire prosent.

Strategien ser ut til å ha mislyktes totalt

Miljøpartiet De Grønne har faktisk vært under parlamentarisk blokade siden partiet forlot regjeringen i november i fjor. Hvis hensikten med avhoppet var å prøve å vokse i opinionen, har denne strategien mislyktes totalt, i hvert fall så langt.

En forklaring på nedgangen til Miljøpartiet De Grønne kan også være at stadig færre velgere mener partiet har den beste miljø- og klimapolitikken. Dette har alltid vært det største problemet i partiets profil, men her har det vært et markant fall siden fjorårets desembermåling, fra 20 prosent til 15 prosent.

Sett over lengre tid er nedgangen enda mer merkbar. Da partiet hadde mest oppslutning om sin miljø- og klimapolitikk i juni 2014, anså 37 % av velgerne at Miljøpartiet De Grønne var best på miljø og klima.

Vanskelig å gjøre inntrykk i debatten

En annen ting som nok bekymrer miljøvernere er at moderatene nå er deres hæl i denne saken som er så symbolsk viktig for Miljøpartiet De Grønne. Av dagens velgere mener 13 prosent moderate har den beste miljø- og klimapolitikken.

At Miljøpartiet De Grønne har mistet troen på paradesaken er urovekkende for partiet. I hovedsak i denne saken vil partiet sannsynligvis ha potensial til å tiltrekke seg nye velgere eller trekke tilbake velgere som har flyktet.

Et av problemene Miljøpartiet De Grønne ofte har stått overfor er målkonflikten i miljø- og klimapolitikken. Dette kan være nye gruver for å utvinne jordholdige metaller som er viktige for elektrifisering eller for å videreføre atomkraft i en tid hvor elektrisitetsbehovet forventes å øke dramatisk.

Uten ministerposter i regjeringen viste selv De Grønne seg vanskelig å gjøre inntrykk i den politiske debatten. Utgangen fra regjeringen kan derfor ha vært et strategisk rykk.

Det kan være avgjørende for hvem som blir statsminister

I likhet med Miljøpartiet De Grønne har Venstre mistet troen på sin kjernesak, skolen. Venstre var lenge det partiet som ble ansett for å være den beste skolepolitikken. Dette er ikke lenger tilfelle. Flere andre partier har gått forbi de liberale i skolesaken.

I november 2011 mente 23 prosent av velgerne at daværende Folkeparti hadde den beste skolepolitikken. I dag mener bare 8 prosent av velgerne det.

Situasjonen er derfor i krise for de liberale og De Grønne ved inngangen til valgåret. Det å være eller ikke være i Riksdagen vil påvirke ikke bare partiene selv, men også den mulige regjeringen som tiltrer.

En regjering ledet av SV som inkluderer Frp vil ha andre prioriteringer enn en regjering uten Frp. Og på den annen side vil en moderat ledet regjering åpenbart ha en annen retning dersom de liberale inkluderes i regjeringsgrunnlaget. Dersom det ene partiet går ut av Riksdagen mens det andre består, kan det også ha avgjørende betydning for hvem som blir statsminister etter valget.