Strømprisene falt kraftig i oktober og reduserte inflasjonen. Men den samlede prissituasjonen fortsetter uventet sterkt til oppsiden, på bred front.

– Dette er en stor og sterk prisøkning. Det er mat, varer og tjenester der prisene fortsetter å stige raskt måned for måned, sier Torbjörn Isaksson, sjefanalytiker i Nordea.

Danske Banks sjeføkonom Michael Grahn er spesielt overrasket over den fortsatte veksten i matvareprisene, som steg 1,5 % fra september og 17,2 % fra oktober i fjor.

– Det er nok en gang maten som drar deg opp. Og jeg synes det er rart at vi ser ut til å bevege oss bort fra våre naboland, hvis man ser på Norge og Danmark. De har langsommere prisøkninger, sier han.

I Norge økte matvareprisene med en årlig takt på 13,1 % i oktober, mens økningen i Danmark var 15,7 %.

– Det kan være kronen, men Norge hadde samme svake valutautvikling. Jeg vet ikke om jeg virkelig kjøper den forklaringen. Så det kan rett og slett være at vi har veldig dårlig konkurranse på det svenske markedet, sier Grahn.

Passer på å heve prisene

Han viser også til at Riksbanken allerede har merket seg at det ser ut til å være en tendens til at svenske selskaper øker prisene mer enn de faktisk øker kostnadene.

– Jeg vet ikke om det er det du ser her, sier Grahn.

Generelt utgjør matvareprisene om lag 15 % av svenske husholdningers budsjetter. Men for husholdninger med lav inntekt er prosentandelen vanligvis betydelig høyere.

– Det er en av de største varene du har, sier Grahn.

Nordeas Isaksson er ikke villig til å trekke fram matsektoren som synderen for dramaet. Den tiltrekkes nemlig av kraftige økninger i kostnader til emballasje, transport og energi, noe som kan forklare prisøkninger i butikkene selv om råvareprisene faller globalt.

– Produsentprisene og importprisene generelt – hvor mye maten koster når den ankommer svenske havner eller ut av fabrikkportene – har steget ganske raskere enn konsumprisene, sier han.

Men han deler bildet av at svenske firmaer generelt har grepet muligheten til å øke prisene på varer og tjenester, og at lønnsomheten deres har økt ettersom de mer enn har lykkes med å velte de økende kostnadene over på forbrukerne.

– De utnytter den veldig sterke etterspørselen vi har hatt. Dette er følelsen jeg får når jeg ser på tallene. Men om det handler om maten spesifikt, vil jeg ikke kommentere, sier Isaksson.

«Dette er dårlige nyheter»

Rentekostnadene økte også i oktober og bidrar med 1,8 prosentpoeng til KPI-veksten, som steg til 10,9 prosent. Og på rentefronten ser det ut til å bli enda verre for svenske husholdninger før situasjonen endrer seg.

Riksbanken hadde forventet en energijustert KPIF-inflasjon på 7,4 prosent, men den endte opp med et halvt prosentpoeng.

– Dette er dårlige nyheter, sier Grahn.

Han forventer at Riksbanken hever styringsrenten med 75 poeng (0,75 prosentpoeng) allerede neste uke og følger opp med en heving på 25 poeng i februar.

– Dette vil være ekstremt merkbart for husholdninger og boliglånsrenter. Det blir på sitt verste tidlig neste år når alt dette er i flytende rente, sier han.

Ifølge Isaksson forventes effektene av inflasjon på forbruk og stigende renter å bli et stort slag for svensk økonomi, med en økt arbeidsledighet og et fall på 2 % neste år. Boligprisene antas å fortsette å falle og anslås å ha falt med om lag 20 % på litt over ett år innen våren 2023.

– Fallende boligpriser fører ofte med seg andre problemer. Husholdningene strammer til lommeboken ettersom boligbygging og investeringer går ned, sier Isaksson.