21 år gamle Maja Mörtell ønsker oss velkommen til hennes og samboerens hjem i Änge, Offerdal. Han valgte å snakke åpent om sine psykiske problemer.
– Jeg var et veldig sint barn og husker at mamma mente vi burde ringe noen for å få hjelp, men så ble jeg enda mer sint fordi jeg ikke trodde jeg hadde noen problemer, sier hun og fortsetter:
– Men jo eldre jeg ble jo dårligere følte jeg meg, jeg følte at jeg måtte gjøre noe.
Maja dro til Östersund sykehus. Han fikk samtaleterapi og medisiner. Men ting ble ikke bedre.
– Til slutt var jeg virkelig på bunnen.
Jeg hørte om det norske senteret
Det var da SANKS presenterte seg som et alternativ. Majas gudfar fortalte hvordan Norge hadde et senter hvor de hadde stor kunnskap og erfaring om samisk psykisk lidelse. Maja bestemte seg for å prøve det.
– Jeg dro dit og ble der i rundt seks, åtte uker, sier hun.
I løpet av ukene hun tilbrakte ved SANKs aktiviteter i Karasjok, kunne Maja snakke med ansatte som forsto henne for første gang.
– De hadde forståelse for samisk kultur. Til en viss grad har de det også her i Jämtland, men her må man forklare alt fra begynnelsen. Der måtte jeg bare si noe og de skjønte umiddelbart hva jeg mente, sier han.
Det kan for eksempel dreie seg om rasismen som samene utsettes for eller hvordan rovpolitikk påvirker reindriften.
– Og kanskje de som jobber i Östersund-psykiatrien ikke helt skjønner hvor psykisk belastende disse tingene kan være, sier han.
Viktig å bli forstått
Maja har fortsatt perioder hun ikke har det bra. Siden i høst har han derfor hatt en kontakt i SANKS som han besøker.
– Eller vi kan ringe eller skype.
Hjalp det deg?
– Å ja, virkelig, sier han.
Ifølge henne er det bra at Jämtland Härjedalen-regionen har en samarbeidsavtale med SANKS slik at samene her kan få riktig omsorg.
– Er veldig viktig. Du skal bli forstått når du søker hjelp til noe.
«Lidenskapelig spiller. Venn av dyr overalt. Generell alkoholevangelist. Banebryter for sosiale medier. Zombie-nerd.»
