Tidligere i sommer bestemte en ung norsk lege seg for å ta sitt eget liv. På sosiale medier skrev en person nær legen et mye sirkulert innlegg som beskrev veien til det tragiske utfallet. En sentral faktor må ha vært et svært anstrengt helsevesen med «ekstrem arbeidsbelastning og høyt sykefravær».

Oppsummert ble arbeidsdagene svært krevende for legen og svært lite tid til familien. Den planlagte overgangen fra sykehus til privat sektor tynget også samvittigheten hennes da hun følte at hun lot kolleger og venner i stikken. I tillegg kom søvnproblemer og det hele kulminerte i stadig mer alvorlige psykiske lidelser.

Innlegget ble delt mer enn 40 000 ganger på Facebook. I kjølvannet hans, hashtaggen #legermåleve – leger må leve. Leger og andre ønsker å vise sin støtte til familien og kampanjen for å rette oppmerksomheten mot en uholdbar arbeidssituasjon i helsesektoren. For eksempel skriver en medisinstudent at hun ikke synes det er «greit eller engang trygt når leger jobber 18+ timers skift, knapt har en fridag og går utallige timer uten å spise, drikke eller gå på do.»

En rapport fra Medisinsk forskningsinstitutt, en del av Legeforeningen, ble også sluppet i juli BMJ åpen og viste en kraftig økning i arbeidstid fra 2016 til 2019, både i primærhelsetjenesten og sykehusomsorgen. Og som Läkartidningen tidligere har rapportert, viste en undersøkelse i Norge også at norske allmennleger i snitt jobbet 55,6 timer per uke utenfor vakt, sammenlignet med en normal 40-timers arbeidsuke.

Anne Karin Rime, president i Legeforeningen, sier dødsfallet er svært tragisk og har etterlatt et stort inntrykk på alle. Den høye saksmengden er velkjent og han føler det er viktig at slike historier kommer frem fra legestanden.

– Vi føler vi blir hørt, men det har dessverre vært en negativ utvikling de siste årene hvor leger får stadig flere oppgaver, uten tilstrekkelige ressurser til å håndtere disse oppgavene, sier han til Norwegian. TV 2.

Ifølge henne er det ingen motvilje fra arbeidsgivernes side til å bedre situasjonen, men det trengs finansiering og arbeidsplasser.

– Det er myndighetenes ansvar å sørge for god offentlig helsetjeneste der de ansatte ønsker å være, sier hun.

Erlend Hem, leder ved Medisinsk forskningsinstitutt, sier det lenge har vært kjent at leger er en sårbar gruppe for psykiske lidelser, spesielt kvinnelige leger. Problemstillingen er kompleks og det er vanskelig å legge skylden utelukkende på arbeidsforholdene. Han mener det også er en faktor som involverer leger, at de må Gi hjelp, kan synes det er vanskelig å stå på den andre siden og få hjelp.

Han sier mange arbeidsgivere er flinke og kan tilby et overkommelig arbeidsmiljø. Men anken som lanseres nå kan ikke avvises som isolerte historier.

– Det må sees på som et uttrykk for økende og reell bekymring for sysselsettingssituasjonen i helsesektoren i dag og i morgen, som vi må ta på største alvor, sier han til TV 2.

Medisinsk tidsskrift 32-33/2023

Lakartidningen.se 2023-08-03
(oppdatert 2023-08-09)