Onsdag morgen kunngjorde den norske regjeringen sin intensjon om å innføre strengere beskatning for energiprodusenter og havbruksselskaper. Dette er den såkalte norske «grunnleieskatten», som er en slags eiendomsskatt som pålegges av staten for det som kalles knappe nasjonale naturressurser.
Det ble tidligere ilagt en «grunnrenteskatt» på vannkraft, men forslaget som regjeringen fremmet onsdag formiddag inneholder blant annet en økning av avgiften på vannkraft og at det også skal legges avgift for vindkraft på land.
I tillegg ønsker regjeringen å innføre en «grunnrenteavgift» på produksjon av laks, ørret og regnbueørret. Avgiften, som vil bli ilagt fordi oppdrettere bruker en norsk naturressurs til sin virksomhet, vil utgjøre 40 % fra 2023 for volumer over 4 000-5 000 tonn per år, noe som øker lakseavgiften til 62, %. For øyeblikket er det et forslag som skal godkjennes av Stortinget.
Ifølge analysehuset Pareto vil en slik skatt redusere overskuddet med mellom 15 og 30 prosent hos fiskegiganter som Mowi, Salmar, Grieg Seafood og Lerøy, melder e24.no.
«Straffeskatt mot bedrifter»
Norsk lakseoppdrett Salmar kaller det finanspolitiske sjokket som den norske regjeringen varslet onsdag morgen for «anti-business», ifølge en pressemelding.
Konsernsjef Linda Aase kaller i en kommentar forslaget «en straffebekjempende næringsskatt på havbruksselskaper som skaper verdier og arbeidsplasser ved kysten av Norge».
– Avgiften vil få betydelige negative konsekvenser for alle sektorer knyttet til havbruk og tilhørende arbeidsplasser som skapes der, sier Linda Aase.
Sterke løp
Salmars andel falt 27 % onsdag, mens bransjekolleger som Lerøy Seafood, Mowi og Grieg Seafood falt 15-20 %. Det færøyske selskapet Bakkafrost, notert i Oslo, ble samtidig notert opp med 1,5 %.
Sammenbruddet i den indeksrike sjømatsektoren trakk også hovedindeksen til Oslo Børs ned, som var ned 3,2 % ved lunsjtid.
«Henivne sosiale medier-nerd. Matelsker. Ond kommunikator. Ivrig ølspesialist. Hardcore bacon-banebryter. Faller mye ned.»
