Det svir kritikk som Riksrevisjonen nylig rettet til Lantmäteriet. For de som har benyttet seg av etatens tjenester de siste årene var dette ingen overraskelse.

Kritikken gjelder blant annet lang saksbehandlingstid og overraskende høye gebyrer. Videre er det vanskelig for kunden å forutsi kostnadene ved en bestilt transaksjon. Mange kjenner nok igjen dette.

Behandlingstiden er lang og har også blitt lengre og lengre. I 2006 var gjennomsnittet 42 uker, i 2019 over 60 uker. I 2020 ble tiden forkortet, men dette kan skyldes at det under pandemien ble jobbet med enkle problemstillinger som ikke krevde et besøk på stedet.

Interessant nok er den innledende behandlingstiden så lang. I et utvalg saker sier Riksrevisjonen det tar 31 uker å komme i gang med en sak som tar 55 uker i sin helhet. Selv når saken er aktivt behandlet, er ledelsen, som RSV skriver, «dårlig».

Bare 4,5 % av tiden prosessen kjører er aktiv. Dette tilsvarer to timer per uke. Ikke rart du kan bli frustrert som kunde.

Høy og uhåndterlig Provisjoner er et annet problem. Lantmäteriet har en svært gunstig situasjon når det gjelder kontroll av provisjonene i selskapet. Du har monopolstilling, finansierer virksomheten med provisjoner som du bestemmer selv og som du har rett til å beholde.

Med en slik tilnærming er insentivene til å effektivisere driften svært lave.

Det merkes også på måten kommisjonene har utviklet seg på. De har økt dramatisk. Et eksempel: en eiendomstransaksjon på mindre enn 5 000 kvadratmeter kostet 17 000 SEK i 2007, i 2020 kostet det 43 000 SEK. Det slår inflasjonen mange ganger.

Selv sammenlignet med tilsvarende tjenester i Norge og Finland er det dyrt. Overheadkostnadene er høye og måten bedriften er finansiert på driver ikke frem rasjonalisering.

Landmålingen er enig i kritikken og sier de jobber med å utbedre manglene. Men Riksrevisjonen legger mye av skylden på regjeringen, som ikke handlet før og nå har fire måneder på seg til å sende inn tiltakene.

Problemer kan ikke kommer som en nyhet for regjeringen. Daværende boligminister Peter Eriksson (MP) sa allerede i 2017 at saksbehandlingstiden var lang og at dette hadde en negativ effekt på samfunnsbyggingen. Han hadde i tankene det økende behovet for boliger, med litt større fokus på entreprenørskap hadde han også kunnet se hvordan langsomme prosesser stopper utviklingen for bedrifter, ikke minst innen jord- og skogbruk.

Så det er mange steiner å henvende seg til for de som er interessert i stein, og dette er sannsynligvis et krav til kompetanse i Andersson-regjeringen.

Mangelen på landmålere er angitt som et av hovedproblemene, men som Riksrevisjonen påpeker er det også grunn til å gå gjennom selve arbeidsprosessen. Du kan gjøre arbeidet ditt enklere.

For eksempel utføres en formålstest på alle nye eller ombygde landbruks- eller skogeiendommer, slik at de er økonomisk levedyktige. Det er en rest etter detaljplanlegging på 1970-tallet, da landbruket måtte kraftig rasjonaliseres. Nå kan en eiendom settes i sammenheng med en eller flere brukere som sikkert kan gjøre bedre lønnsomhetsvurderinger enn landmåleren. Denne fasen av arbeidet kan avlyses, mener Riksrevisjonen.

Dette er en solid gjennomgang av Riksrevisjonen. Nå er det viktig at regjeringen ikke legger rapporten på hylla etter valget. Det trenger ikke ta flere år med stadig høyere provisjoner og lengre behandlingstid. Prioriter større effektivitet, lavere faste kostnader og mer forutsigbare kostnader. Eller hvorfor ikke konkurranseutsette selskapet.

Ifølge det siste landbruksbarometeret er bøndene svært opptatt av lønnsomhet. De har også blitt mer tilbakeholdne med å planlegge og utvide virksomheten. Det er forståelig at det nå blir en pause.

Men det er midlertidig. Snart er det full fart igjen. Etter hvert som bedrifter utvikler seg, gjøres det forretninger med åker og skog. Det er viktig at det kan gjøres raskt og til en rimelig pris.