En hodeskalle med signaturen til Sveriges mest beryktede raseforsker og skjelettet til et barn dekket av gips. Dette var to av de makabre funnene kunstneren Simon Ferner gjorde i kjelleren på Kunstakademiet i studietiden.

– Min første tanke da jeg dro var at dette stedet måtte rives, sa Simon Ferner i Flamman-intervjuet da han skulle beskrive følelsene han kjente på det han fant foran seg.

Kommenterer nå For første gang presenterer Kunstakademiet menneskelige levninger i sine samlinger og kunngjør at saken vil bli etterforsket.

«Kunstakademiet hilser oppmerksomheten på saken velkommen og starter nå internt arbeid for å undersøke levningenes fremtid», skriver institusjonen på sine nettsider da funnene ble kjent i anledning masterutstillingen til Simon Ferner som åpnet på fredag.

«Konsthögskolan er en av mange kulturinstitusjoner i Sverige som har menneskelige levninger i sine samlinger. Dette er skjelettdeler som tidligere ble brukt i anatomisk undervisning ved Akademien,» skriver Kunstakademiet.

Svante Tirén er forstander ved Kunsthøgskolen Etter Flammans artikkel var det han som først tok kontakt med Simon Ferner og sørget for at brevet kom på Kunsthøgskolens nettsider.

– Likene må ut herfra, sier han til Flamman.

En rapport fra 2016 fant at menneskelige levninger var funnet i minst 66 svenske museer. Samtidig viste forfatterne at det stort sett var skjelettdeler fra arkeologiske utgravninger, som kunne dateres til forhistorie eller middelalder. Liktransporter mellom Kunstakademiet, Karolinska Institutet og Allmänna norra drivstoffanlegg er vesentlig nærmere i tid.

De må ikke falle i glemmeboken igjen

Simon Ferner vet dette en viss lettelse over Kunstakademiets beslutning om å undersøke besittelse av menneskelige levninger og håpet om at oppmerksomheten nå skal føre til at noe skjer.

– Disse levningene var en gang savnet og savnet mennesker, de var arbeidere, de var fattige og syke og ble utnyttet og slettet fra historien. Mitt håp er selvsagt at levningene deres endelig skal få en verdig hvile, men også at det nå vil bli funnet en måte å fortsette å huske dem og det de ble utsatt for. De må ikke falle i glemmeboken igjen.

Tobias Hübinette forsker om rase og hvithet ved Karlstads universitet, og mener at Sverige har unngått å ta opp rasebiologiens mørke historie. Han mener at Simon Ferners oppdagelse er revolusjonerende ettersom han klarte å identifisere hvem som var personene som ble utsatt for den typen overgrep begått av Kunstakademiet

– Det Simon Ferner har brakt frem i lyset er en prestasjon og noe som burde vært gjort for lenge siden, ikke minst av Kunstakademiet selv eller i det minste av en kunsthistoriker eller historiker, sier Tobias Hübinette til Flamman .

Ifølge Tobias Hübinette Det var tidligere kjent at Kunstakademiet spilte en viktig rolle i utviklingen av svensk raseforskning, men ikke at institusjonen hentet sine menneskelige levninger fra Allmänna försjönrätningen, samme sted hvor forskere fra det beryktede institutet for rasebiologi i Uppsala tok restene. fra.

– Kunstakademiet må starte en intern prosess for å komme til bunns i de menneskelige levningene som Simon Ferner fant og systematisk inventere dem og prøve å spore opp eventuelle etterkommere og ikke minst begrave dem med respekt, sier Tobias Hübinette til Flammàn.

Det er en historie som berører oss alle

sier Svante Tirén til Flamman at levningene nå skal flyttes til et annet sted i påvente av en avgjørelse.

– Etterlatte skal ha en verdig avslutning og historien skal synliggjøres, både nå og på lang sikt. Mer kunnskap er nødvendig for å vite hva som er riktig, og det er ingen enkle svar kjent på dette tidspunktet.

65 år har gått siden nedleggelsen av Institutt for rasebiologi. Hvorfor tok det så lang tid før du begynte å undersøke de menneskelige levningene i samlingene dine, hvorav noen har en klar tilknytning til raseforskning?

– Tilknytningen til Rasebiologisk institutt må utdypes. Selv uten denne sammenhengen er det spørsmål om hvorfor levningene oppbevares her. Det er sant at levninger er vanlige i museer og kulturinstitusjoner, men hvorfor blir de stående her? Vi må finne ut av det.

Hvordan føles det å ha disse døde menneskene i kjelleren din?

– Trist, du er hardt rammet og jeg tenkte så mye på menneskene de en gang var. Vi vet at Sverige har en stor og mørk arv fra både rasebiologi og andre bevegelser som har krenket og praktisert mange forskjellige typer vold mot menneskers kropper, levninger og identiteter. Hvis vi vil ta ansvar for denne historien, må vi ha mot til å se den.

Vil du involvere Simon Ferner i det videre arbeidet?

– Ja, vi er allerede i kontakt med Simon Ferner og tanken vår nå er blant annet å gjøre et seminar sammen. Simon Ferner og andre forskere og eksperter må ta del i prosessen. Dette er ikke noe vi som enkeltinstitusjon skal håndtere alene. Det er en historie som berører oss alle.