Kanskje forholdet starter med å gjøre forretninger sammen. Vanlige hobbyer gjør at sosialisering i økende grad skjer utenfor jobben. Forretningsforholdet ble privat. Det er i slike sammenhenger korrupsjon ofte forekommer i Sverige, ifølge Hayaat Ibrahim.

– Ofte handler det om å viske ut grensene mellom det private og det profesjonelle, sier han.

I mer enn ett år har Hayaat Ibrahim vært generalsekretær for Institute against Corruption, IMM. Nylig kom hun også opp på Dagens Industris årlige liste over næringslivets mektigste kvinner.

IMM jobber med å informere og formidling av kunnskap om korrupsjon til bedrifter, myndigheter og allmennheten. I Sverige er interessekonflikter, svogerpolitikk og andre typer interessekonflikter den vanligste formen for bestikkelser, sier Hayaat Ibrahim.

– Når tiden er inne for å reforhandle en avtale, blir vennen valgt, fordi det er så fint å kombinere jobb med glede, sier hun.

Problemet er at virksomheter som kan tilby bedre service på bedre vilkår til en myndighet, blir ekskludert til fordel for likemannsforhold. Det betyr at skattepengene brukes på en eller noen få begunstigede, mens de andre blir dårligere stilt. I tillegg må innbyggerne betale mye penger unødvendig.

I februar ga IMM ut rapporten «Corruption convictions in Sweden 2021». Den viste at den totale verdien av bestikkelser i fjor utgjorde 117 millioner SEK, mot 16,6 millioner SEK i 2020. Den kraftige økningen kan forklares med de samme aktørene som brukte samme ordning flere ganger, men til og med fra uvanlig høye beløp. . Totalt ble 61 personer siktet for korrupsjon. Hendelsen skjedde i mange tilfeller i løpet av ytterligere et år.

Blant høyprofilerte saker som var med i den siste rapporten var for eksempel den svenske eiendomsbyrån, hvor en leder hadde fullmakt til å betale for private oppussinger til en kostnad av 3,8 millioner svenske kroner. Totalt utgjorde bestikkelsene i saken i overkant av 7,6 millioner SEK. Flere involverte ble dømt til flere års fengsel i tingretten. Dommen ble anket.

En annen bemerkelsesverdig sak som dukker opp i rapporten er Telias virksomhet i Usbekistan, der Telia-ledere ble frifunnet av lagmannsretten etter å ha blitt anklaget for å ha betalt bestikkelser til den usbekiske diktatorens datter.

I februar i år kom nyheten om at teleselskapet Ericsson er mistenkt for å ha betalt bestikkelser til terrororganisasjonen IS for å få tilgang til transportveier. Det var SVTs engasjementomtale som trakk frem dette. Saken risikerer å føre til rettslige prosesser i fremtiden.

Hayaat Ibrahim fraråder ikke selskaper fra å gjøre forretninger i land med høy grad av korrupsjon. I stedet handler det om hvordan virksomheten drives.

– Før bedriften kommer ut i markedet er det nødvendig å tegne et kart over utfordringene bedriften står overfor og hvordan utfordringene skal håndteres. Et av disse aspektene er at det kan ta lengre tid å få tillatelse, med mindre det betales bestikkelse som gjør det mulig å få tillatelse med en gang. Dette må tas hensyn til i strategi og kalkyle. Dessverre er det mange som er ettergivende med dette.

Det som også kom frem i rapporten var det samme selskapet som tilbyr IT-kurs til ulike tjenestemenn. I forbindelse med kurset ble det tilbudt fordeler som gavekort, nettbrett, spillkonsoller som ble mottatt av ansatte og deretter brukt privat.

Forløpet – der samme selskap derfor forekommer i flere tilfeller – gjorde IT-sektoren til den bransjen som oftest dukket opp i korrupsjonsdommer, etterfulgt av kloakk- og avfalls-, strøm- og vannbransjen og deretter av transport og kjøretøy. Resultatet skiller seg ut fra tidligere år, da det først og fremst var pleie og pleie, og bygg og anlegg som tidligere forekom oftest i korrupsjonssaker.

Hvorfor er det så farlig å akseptere et nettbrett fra et IT-selskap?

– Hvis vi ombestemmer oss: En stor del av offentlig sektor er finansiert av skatter og all virksomhet skal utføres i innbyggernes interesse. Når du velger utdanning fordi du får et forsprang, risikerer du å tære på tilliten til måten virksomheten drives på, sier Hayaat Ibrahim.

– Velger du den som har høyest kvalitet – best utdanning til best pris – eller bruker du skattekronene dine på noe som gir deg et forsprang? I en bredere sammenheng betyr dette å stille spørsmål ved hele den offentlige makten. Vi ønsker ikke å avslutte der.

Alvoret er at det antas at den ansatte vil fortsette å kjøpe kurs gjennom kursbedriften som følge av fordelen.

Å gi bestikkelser for å vinne en kontrakt er vanlig, men også bestikke trafikkinspektøren for å få lisens når utstyrt.

– Det går i prinsippet igjen hvert år.

Av årets dommere 2021 og for noen år siden ser det ut til at den typiske bestikkelsen er en mann i alderen 45-52 år som har hatt tid til å jobbe seg oppover, som har makt og en posisjon hvor han kan slippe unna, sier Hayaat Ibrahim.

– Det er en som vet hvordan ting fungerer, som andre sjelden stiller spørsmål ved fordi personen ofte har en lederstilling.

Vanligvis jobber bestikkelsen i privat sektor og gir bestikkelse til offentlig sektor.

I Transparency Internationals årlige rangering, som måler opplevd grad av korrupsjon i et land, havner Sverige ofte høyt og anses generelt for å være et land med lav grad av korrupsjon. I 2021 deler Sverige fjerdeplassen med Norge og Singapore. Men uvanlig mange ble dømt for korrupsjon i Sverige i fjor.

– Korrupsjonen øker i krisetider. Det skaper en desperasjon som gjør at selv når det er retningslinjer, begrunnes avvikene med at «vi må gjennomføre dem». Det kan for eksempel handle om innkjøp, sier Hayaat Ibrahim.

– Under pandemien stilte flere spørsmålstegn ved hvordan innkjøp ble gjort, hvordan kontrakter ble tildelt, hvem som fikk levere munnbeskyttere og den type avtaler.

Selv når det gjelder å dra en økonomi er det risikoer. Som virksomhet må man tenke gjennom hvilke korrupsjonsrisikoer man har vært utsatt for i prøveperioden og hvordan man kan identifisere og håndtere dem i forbindelse med gjenopptakelse av virksomheten, sier Hayaat Ibrahim.

Når intervjuet finner sted, er det bare tre dager siden Russland invaderte Ukraina.

– Vi har nå ytterligere utfordringer som følge av det som skjer i øst.

Synet på korrupsjon har endret seg i Sverige. Fram til slutten av 1990-tallet var bestikkelser fradragsberettiget. Det var dermed mulig å få skattefradrag for å betale bestikkelse til noen.

– I dag er det helt utenkelig at det er slik. Bedrifter i dag jobber hardere for ikke å opptre korrupt. Vi har mange store selskaper i komplekse markeder hvor det er høy grad av korrupsjon og dessverre ser vi svenske selskaper som topper listen når det gjelder internasjonale korrupsjonsbøter.

Hayaat Ibrahim mener at det svenske synet på korrupsjon foreløpig er snevert og må utvides.

– Det handler om maktmisbruk, der du bruker posisjonen din til å gagne deg selv og noen andre, sier han.

Høy grad av korrupsjon har ødeleggende konsekvenser for et samfunn.

– Det risikerer vår vilje til å betale skatt, det kan gjøre at vi ikke stoler på hverandre, at vi ikke stoler på myndighetene og det kan gjøre at vi ikke stoler på det myndighetene og myndighetene sier fordi vi ikke stoler på. Og tillit tar tid å bygge.

– Det høres dramatisk ut, men på sikt risikerer det å tære på demokratiet, sier Hayaat Ibrahim.

For å vite mer:

Frifinnelsen av den tidligere konsernsjefen i Telia kan ikke ankes

«Tydelige tegn på økt risiko for korrupsjon i Sverige»