Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har blitt oppfordret av fem land til å etterforske mulige krigsforbrytelser i de palestinske områdene.

I et nytt forslag oppfordrer Rødt til at Norge slutter seg til de fem landene, etter at Utenriksdepartementet (UD) i forrige uke sa til Dagbladet at de ikke ønsker å komme med en slik forespørsel.

– Espen Barth Eide (AP) advarer mot vestlige lands hykleri overfor Israel. Det er fordi de er hyklere, til og med Norge, sier Rødts midlertidige utenrikspolitiske talsperson Stine Westrum til Dagbladet.

Hun mener at regjeringen beskytter Israel mot velbegrunnede tiltak mot Russlands grufulle forbrytelser.

– At regjeringen ikke ønsker å sende samme henvisning til ICC når det gjelder Israel, som dreper barn og bomber sykehus, er uholdbart, sier Westrum.

Ulike tilnærminger

Når det gjelder hvorvidt norske myndigheter ikke ønsker å fremsette en slik anmodning, har statssekretær i Utenriksdepartementet, Andreas Kravik, forklart at det ikke er relevant for de norske tiltakene «som kan oppfattes som retningslinjer for ICCs uavhengighet. «.

Det skiller seg fra regjeringens tilnærming da Russland foretok en fullskala invasjon av Ukraina i fjor.

Fire dager gikk før ICCs sjefsadvokat, Karim Khan, ba om en såkalt henvisning til statsparten for raskt å åpne en etterforskning av mulige krigsforbrytelser begått i Ukraina. Det skjedde 2. mars, etter ønske fra Norge og 38 andre land.

– Kampen mot straffefrihet står sentralt i norsk utenrikspolitikk. Dette er et tydelig budskap om at krigshandlinger etterforskes og at alle krigsforbrytelser og andre alvorlige forbrytelser begått på ukrainsk territorium vil bli straffeforfulgt, sa daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt (AP) i en pressemelding.

ICC har allerede en pågående etterforskning av mulige krigsforbrytelser begått i de palestinske områdene siden 2014. Hovedanklageren sa også at han ønsker å etterforske mulige forbrytelser begått i Israel og Palestina siden 7. oktober.

Eksperter anser fortsatt ikke bruken av nye statspartier som overflødig: de viser støtte, noe som kan gi etterforskningen ekstra tyngde og ressurser.

SV foreslo nylig at Norge øker bevilgningene til Den internasjonale straffedomstolen, Den internasjonale domstolen (ICJ) og Den internasjonale kommisjonen for savnede personer, samt til frivillige organisasjoner som bidrar til dokumentasjon av krigsforbrytelser.

Det betyr at forklaringene ikke avhenger av grep

De fem begjæringene som så langt er mottatt av retten kommer fra Sør-Afrika, Bangladesh, Bolivia, Komorene og Djibouti.

– En etterforskning fra Norge vil veie Israel enormt, fordi vi ønsket å være det første vestlige landet som tok dette steget, sier Westrum.

Utenriksminister Espen Barth Eide har tidligere redegjort for de ulike tilnærmingene med ulik status i saksbehandlingen i de to sakene:

Norges henvisning av situasjonen i Ukraina kom på et tidspunkt da hovedanklageren hadde bedt om henvisningen til Parten for raskt å få rettens samtykke til å etterforske, mens Palestina-etterforskningen allerede var i gang.

– Hovedadvokaten sier han ønsker å etterforske mulige lovbrudd du har begått [i Israel og Palestina] de siste ukene. Vi har oppfordret til at han får adgang til å etterforske. Hovedaktor ba ikke statsparten om henvisning, sier Eide til Dagbladet.

Rødts utenrikspolitiske talsperson mener at saken ikke står på spill.

I sitt forslag bemerker han at juridisk sett trenger ICC bare en henvisning fra ett land for å åpne en etterforskning, og at Norges henvisning av situasjonen i Ukraina ikke hadde noen uavhengig rettsvirkning.

– Det var tvert imot et moralsk og politisk tegn på at krigsforbrytelser skal straffes, og det er helt nødvendig når dere palestinere dør, sier Westrum.

Norge i dialog med Den internasjonale straffedomstolen

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) Advarselen 23. oktober skal Norge «undersøke mulighetene» for å stille med kapasiteter knyttet til en eventuell etterforskning av krigsforbrytelser i Gaza og Israel.

– Dersom vi får en forespørsel om å hjelpe til med en etterforskning, er vi klare til å stille med ressurser raskt, sa Mehl.

ICC tok deretter kontakt med den norske ambassaden i Haag.

– Så langt har dialogen fokusert på å sette en dato for et møte for å avgjøre om Norge kan bidra til ICCs etterforskning av situasjonen i Palestina, sier talskvinne i UD Ragnhild H. Simenstad til Dagbladet.

Dato for møtet er ennå ikke satt.

VG kunngjorde tidligere denne uken at en gruppe norske advokater fra organisasjonene ICJ-Norge og Forsvar folkeretten har fordømt tre fremtredende israelske militærledere for forbrytelser mot menneskeheten.

Forespørselen ble levert til den nasjonale påtalemyndigheten for innsats mot organisert og annen alvorlig kriminalitet, på vegne av norske statsborgere som nylig var i Gaza.

Siden norske borgere er ofre for krigene i Gaza, kan det norske rettssystemet brukes til denne typen ting.