Gitt at gytebiomassene av sild og flyndre i det sentrale Østersjøen og Bottenviken er på farlig lave nivåer, foreslo EU-kommisjonen nylig å stoppe det rettet fiske på begge bestandene neste år. For å fortsette å opprettholde sildefisket (sild og sild tas samtidig i det pelagiske trålfisket) ønsket man i stedet å se relativt lave bifangstkvoter for sild: 1.000 tonn i Bottenviken og drøyt 28 5000 tonn i det sentrale Østersjøen.

Men det var ikke noe EUs fiskeriministre var villige til å støtte. Før tirsdagens forhandlinger kunngjorde også den svenske regjeringen og Sverigedemokraterna som ikke hadde til hensikt å følge kommisjonens forslag.

På tirsdag dette ble bestemt av Ministerrådet i stedet er det ventet at det skal fiskes 55.000 tonn sild i Bottenviken neste år, det vil si en nedgang på 31 % sammenlignet med i år.

– Det hadde nok ikke vært mulig å finne flere bekker der selv om kvotene var satt høyere. På denne måten tilfredsstilles industrifisket, mens kystfisket ikke er vernet, forklarer Henrik Svedäng.

En problemstilling som ofte tas opp i forhold til mangel på stør langs Gävlekysten er at storstilt havfiske fanger stør før den når kysten for å gyte.

– Det er kystfiskere der oppe som var forberedt på totalblokade og mente det var berettiget. Det er meg en gåte hvordan statsråd Peter Kullgren kan mene at kystfiskeriets behov er ivaretatt, sier Henrik Svedäng.

Fisken minker ikke: de minker

For sildebestanden i Sentral-Østersjøen vil neste års andel være i overkant av 40.000 tonn, som er en reduksjon på 43 % sammenlignet med i år.

– Også der får storskala industrifiske carte blanche for å fortsette hardt fiske etter både sild og brisling, sier Henrik Svedäng.

Ifølge ham tar EU-ministrene store risikoer, siden altfor omfattende fiske kan føre til utmattelse eller fullstendig forsvinning av sekundærbestandene, noe som svekker sildebestanden og kan ta lang tid å gjenoppbygge.

– Den største risikoen er ikke at fisken blir mindre, men at det blir færre av dem. De mange understammene av sild er genetisk forskjellige og har forskjellige tilpasninger. Å vente på at naturen skal gjenskape dem er en uendelig historie. Det kan ta flere tiår, eller enda lenger, sier han, og minner om situasjonen for norsk sild som gyter om våren.

– Etter praktisk talt 30 år uten fiske er det mulig å fiske på den bestanden igjen, men den er mye mindre produktiv og gir mindre enn den var før fisket på 1960-tallet, sier han.

Blandet fiske fortsetter

Brislingkvoten reduseres også neste år, men vil fortsatt holde seg over 200.000 tonn. Det betyr at pelagiske fartøy må fange en mindre andel sild og en større andel brisling for å utnytte kvotene sine fullt ut.

Noe som ifølge Henrik Svedäng vil være vanskelig for fiskerne selv å kontrollere.

– Det er først når silda er blitt tilstrekkelig sjelden og knapt at bifangsten avtar, sier han.

Trålerne selv argumenterer ofte med at det er fullt mulig å få relativt «ren» brisling, hvis man fisker kun på rett sted og tid på året.

– Store trålere på vestkysten fisker i hovedsak bare brisling i Østersjøen. Og bifangst av sild vil ikke være noe problem. Sildebestanden ser bra ut, så jeg synes de burde ha doblet den andelen til neste år, sier Anton Paulrud, administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Swedish Pelagic Federation PO.

Samtidig har blant annet ICES lenge lagt vekt på at det sannsynligvis vil være mer eller mindre systematisk feilrapportering innenfor pelagiske fiskerier, noe som blant annet gjør det vanskeligere for forskere å gjøre nøyaktige estimater av bestandene.

Videre påpeker ICES at de to siste generasjonene med brisling er blant de verste som noen gang er observert. Hvis denne trenden fortsetter, vil den sannsynligvis gjøre det mindre brisling i fremtiden.

Vedtak kritisert

Dagens vedtak om kvoter representerer en «klar balanse» mellom fiskeindustriens behov og bærekraft og utvinning av fiskebestander, sa møtelederen, den spanske landbruks- og fiskeriministeren Luis Planas Puchades i en tale. pressemelding.

Den svenske landsbygdsministeren Peter Kullgren (KD) var også fornøyd.

– Som vanlig i kompromisser er det ingen som er 100 % fornøyd, men hva Sverige angår må jeg innrømme at vi er nær den svenske posisjonen, sa han til TT etter møtet.

Tirsdag fikk imidlertid kompromisset sterk kritikk fra mange hold. Det opplyste Emma Nohrén (MP), president i Miljø- og landbrukskomiteen Dagens Nyheter som finner det «ufattelig» at Ministerrådet snakker om god balanse mellom bestander og fiskeri «når vitenskapen sier at vi har så lave biomasser at kommisjonen foreslår en nullkvote for sild».

Ifølge Sten Frohm i Sportfiskarna var rådets vedtak om sildekvoter «opprørende».

– Konsekvensene påvirker økosystemet, fritidsfiske og småskala kystfiske beregnet på konsum, sier han.

«En test av politisk uaktsomhet»

I følge ICES vitenskapelige råd tillater noen klausuler i den flerårige forvaltningsplanen at sildekvoter på opptil 48 000-63 000 tonn i Bottenbukta og 41 000 og 52 000 tonn i Sentral-Østersjøen kan tildeles fisket neste år.

Men litt lenger nede i rådet uttaler ICES samtidig at selv nullkvoter ikke vil være tilstrekkelig for å tilfredsstille et annet ledd i planen, nemlig punkt 4.6, som sier at sannsynligheten for at gytebiomassen faller under minimumsgrensen for bærekraft ( Blim) må ikke overstige 5 %.

EUs ministre har valgt å ignorere disse advarslene i årets forhandlinger, sier Charles Berkow, policyanalytiker ved Stockholms universitets Østersjøsenter.

– I stedet bestemte de seg for å ta store risikoer med sild og strømmer i selve Østersjøen og Bottenviken, sier han.

Ifølge Berkow er tirsdagens avgjørelse bevis på den samme politiske «hensynsløsheten» som fikk bestandene av vestlige sild og vestlige torske til å kollapse i henholdsvis 2019 og 2022.

Allerede da, etter mye frem og tilbake, ble kvotene endelig senket.

– Men i begge tilfeller var reduksjonene for små og kom for sent, sier han, og fortsetter:

– Dersom rettsgrunnlaget for kommisjonens forslag om bifangst av sildebestander var svakt, virker statsrådenes vedtak helt malplassert. Det ville vært interessant om noen våget å be domstolen om en tolkning av reglene, eller om de rett og slett bestemte seg for ikke å late som de var.

Tekst: Henrik Hamrén

Sist oppdatert: 24. oktober 2023

Plassleder: Østersjøsenteret