– Vi er glade for at også lærernes fagforeninger etterlyser lovfesting om størrelsen på barnegruppene. Vi ønsker å gå et skritt videre, at det skal være nasjonale retningslinjer for bemanning i barnehager som i Norge hvor det har gjort en stor forskjell, sier Kommunal-president Malin Ragnegård.

I Norge ble det høsten 2018 innført personalnorm for barnehager. Det betyr at det ikke skal være mer enn tre barn per ansatt på småbarnsavdelinger og maksimalt seks barn per ansatt på eldrebarnsavdelinger. Ifølge Malin Ragnegård oppfylte 99 % av barnehagene dette kravet i 2020.

– Det viser at en bemanningsstandard virkelig gir resultater, sier han.

Halvparten av barnegruppene er for store

I slutten av oktober slo Lærerförbundet alarm om at halvparten av landets barnegrupper er flere enn det svenske skolverket i sine retningslinjer. Og de foreslo blant annet krav til minimumsbemanning, bemanningstetthet og et tak på størrelsen på barnegruppene.

Så kom det regjeringens budsjettforslag og der ser det ut til at hensikten er å fjerne plikten for kommunene til å følge disse retningslinjene for å få statlige tilskudd til kvalitetsinngrep.

Kommunal kommenterer det slik:

– Vi vet at barnehagen står i en ekstremt stressende situasjon. Den forrige regjeringens ambisjonsnivå var langt fra tilstrekkelig. Men nå er det fullstendig mangel på ambisjoner. Når det gjelder tiltak for å forbedre kvaliteten, bør det første være å vurdere størrelsen på barnegruppene, sier Barbro Andersson, visepresident.

Byfogden forsøkte gjentatte ganger å få kunnskapsminister Lotta Edholm (V) til å kommentere. Men ifølge publisisten Ellen Kult får hun ikke sjansen til å la seg intervjue. I stedet får vi et skriftlig svar fra pressesekretæren på hvorfor regjeringen har gjort endringen:

Regjeringen slår sammen to tilskudd for å redusere papirarbeidet. Det nye tilskuddet skal kunne brukes etter barnehagenes behov og forutsetninger. Det kan søkes om statstilskudd både til reduksjon av barnegrupper og til bemanning eller kompetanseheving «.

S kvinner vil også ha lag

Tidligere statsråd Annika Strandhäll (S), som også er styreleder i S-kvinnene, er i likhet med Kommunal involvert i lovverket.

– Det trengs heller strengere krav til størrelsen på barnegruppene, ikke færre krav. S-kvinner mener at loven som er innført i Norge kan være en måte å begrense mulighetene for å være kortbemannet.

Men det var vel ikke noe sosialdemokratene gikk inn i valg om?

– Nei, men S-kvinner er en selvstendig underorganisasjon. Vi har alltid kvinners trivsel og ulykke på agendaen, ikke minst de som jobber i velferdssektoren.