Stjernen full av skjebne dukker opp først etter 700 sider. I et brennende sommer-Moskva, hvor et væpnet ran nettopp har skjedd, kan et merkelig fenomen observeres på himmelen: en stor og lysende stjerne som ikke finner noen forklaring.

På slutten av Karl Ove Knausgårds nye roman «Evighetsskogens ulver» vender det merkelige himmellegemet som ga den første navn, «Morgenstjernen». Hovedpersonene i den nye romanen himler overrasket med øynene, men er enda mer bekymret for dramaet i sitt eget liv. Noe stort er i ferd med å skje, men ingen forstår egentlig hva.

Som leser er det umulig å ikke tenke på krigen og hva som skjer i Ukraina akkurat nå.

– Endre lesingen av romanen, men ingenting av dette hadde skjedd da jeg skrev, sier han og innrømmer den apokalyptiske følelsen morgenstjernen hans vekker.

– Da boken ble utgitt i Norge hadde det ikke skjedd noe i Russland, det var ingen oppmerksomhet for russerne – og slik skjedde invasjonen av Ukraina.

Karl Ove Knausgård hadde skrevet selve dagens roman ble satt «i et annet lys», innrømmer han. I stedet har den nå mottatt forslag om å bidra til den kulturelle boikotten av Russland ved å trekke tilbake utgivelsen av bøkene på russisk. Den norske etterforskningskongen Jo Nesbø har varslet at han gjør nettopp det. Knausgård nekter. Han har ingen anelse om hvilke av titlene hans som allerede er oversatt eller burde være det, men en boikott ville likevel være i strid med det han mener. Fra London-studioet kommer et knusgård brannnummer.

– Det er ekstremt viktig å gjøre forskjellen mellom stat og folk, forskjellen mellom makt og kultur. Vi ser et folk nærmest kvalt med tanke på informasjon og kultur, som er innelåst, ja helt innelåst, det er farlig for et visst land, men også farlig for verden, det er ekstremt viktig å holde åpent det som kan holdes åpent .

– Og litteratur er skrevet av mennesker, mennesker, mennesker. Det er helt utenfor alle statlige parametere, en roman er antitotalitær per definisjon.

For ikke å ta feil i detaljene i hver dag angående russisk mat og forhold på togtoaletter, konsulterte han en fetter som jobbet som diplomat i både Russland og Ukraina. Knausgårds opplevelse av Russland begrenser seg til en ni dager lang reportasjereise for New York Times 2018. Samtidig fortalte han hvordan den russiske forfatteren Ivan Turgenevs novellesamling «A Hunter’s Diary» ga ham, hadde historien om hvordan faren hans drakk skrevet, noe som førte til suiten av selvutgitte romaner «Min kamp».

Karl Ove Knausgård fikk inspirasjon til å fremstille den russiske evolusjonsbiologen Alevtina i stedet fra en sosialantropolog som har skrevet om samtidige russiske bevegelser som ser på aldring som en sykdom som kan behandles og tror på evig liv. Hvis «Morgenstjernen» dreide seg om dødens mysterier, er den nye romanen i stedet opptatt av livet, ifølge Knausgård, som publiserte et bibelsitat på forsiden.

TT: Går du gjennom en religiøs krise?

– Niende. I mitt vanlige liv tenker jeg aldri på det. Det er så mye mer som skjer. Å skrive er min måte å tenke på disse spørsmålene som interesserer meg mye.

Romanen er også satt en nordmann fra 1980-tallet der Syvert, 20, vender tilbake til foreldrenes hus etter møkk, uten retning i livet.

– Jeg har undersøkt, sett på nyheter og sånt. Det var en så utrolig jomfrudom som fantes da, det var som å se inn i en annen verden. Det var nesten sjokkerende. Samtidig startet alt vi lever i nå – Tsjernobyl, Sovjetunionens kollaps og globalt miljøansvar – da, men ingen visste hva det var.

Knausgård er allerede halvveis i den tredje romanen, hvis manus presenteres i mai. I den samler den de store galleriene til de to første karakterene, et nett som stort sett er vevd for øyeblikket og uten egentlig planlegging, sier han.

En ting det imidlertid kan avsløre er at morgenstjernen vil bli viktigere og viktigere.

– Ja, du vil forstå mer av hva som egentlig skjer. Nå vet ingen noe.

Les mer: Karl Ove Knausgård: Jeg har veldig lav selvtillit

Forfatter Jo Nesbø boikotte Russland