Anders Egelrud er administrerende direktør i Stockholm Exergi, som har signert en intensjonsavtale med et norsk karbondioksidlagringsprosjekt.
– Dette er et viktig skritt. Tross alt vil vi til høsten, i slutten av oktober, sette i gang en pilottest av hvordan separasjonen fra vårt store kraftvarmeanlegg for biobrensel fungerer. Men vi må også samarbeide med andre internasjonale aktører for å se hvordan vi kan muliggjøre transport og lagring.
Stockholm exergi er ett av tre svenske selskaper som i dag har konkrete planer for CCS. Selskapet vil snart starte et testanlegg ved kraftvarmeverket Värtahamnen og planlegger deretter å starte det i stor skala.
– Det kan tillate oss å skille karbondioksidet fra dette kraftvarmeanlegget. Dette kan tilsvare 800.000 tonn per år
Anders Egelrud, administrerende direktør i Stockholm Exergi.
Neste år er det ventet at Stortinget skal ta stilling til om landet skal gå videre med planene for CCS. Dette innebærer storskala CCS ved to anlegg i Norge og infrastruktur for å transportere fanget karbondioksid til den norske vestkysten og derfra pumpe det inn i rør dypt under Nordsjøbunnen hvor lagring skal finne sted.
Vedtaket gjelder mellom 10 og 20 milliarder SEK, sier Trude Sundset, direktør i det norske statlige selskapet Gassnova, som jobber med å gjøre CCS til en storskala realitet.
– Det er snakk om store mengder. Men vi mener dette bidrar til en viktig del av løsningen på klimautfordringen, sier Trude Sundset.
Men mens norske og svenske CCS-investeringer avhenger av Stortingets vedtak, er det helt avgjørende for det norske vedtaket at flere land og industribedrifter ønsker å lagre karbondioksid i Norge for at investeringen skal være lønnsom, sier Trude Sundset.
– Det er faktisk helt avgjørende, hvis vi ønsker å få støtte fra den norske regjeringen og Stortinget, å bygge disse anleggene i Norge. Da må vi sørge for at andre land ønsker å bruke transport- og lagringsinfrastrukturen vi prøver å bygge her i Norge, sier han.
I Sverige er det i dag ingen karbonlagring i sikte, selv om det finnes potensielle områder i Østersjøen. Og hvis Norge bestemmer seg for å ikke investere i CCS, kan dette få alvorlige konsekvenser for svenske planer, sier Filip Johnsson, professor ved Chalmers tekniska högskola.
– Det ville stoppet det hele veldig, tror jeg. Jeg tror det er svært usannsynlig at Sverige starter denne prosessen alene. Det er en forutsetning for denne teknologien, det er store systemer, sier han.
– Det er ikke bare Norge og Sverige som må involveres, men selvsagt mange land. Da hjelper kanskje Norge med å få det til, og de er nok veldig viktige her faktisk.
Følg vår undersøkende serie Prylarnas pris om hvordan våre vanligste dingser påvirker klima og miljø.
«Henivne sosiale medier-nerd. Matelsker. Ond kommunikator. Ivrig ølspesialist. Hardcore bacon-banebryter. Faller mye ned.»
