«Du er en bløff. (…) Du er ubrukelig. (…) Du skryter. Du er naiv hvis du tror du har betydd noe for svensk langrenn.»

Ordene er hentet fra første side av Charlotte Kallas selvbiografi «Skam på de som gir», publisert tirsdag

Den som uttalte disse ordene er definert av selve kallet som «Skammerens stemme». Den indre stemmen. Følelsen av skam går som en rød tråd gjennom boka, for det gjør den også gjennom karrieren.

– Det var slitsomt. Det var veldig slitsomt, sier Kalla når NRK møter henne i Stockholm på lanseringen.

Hun lurte ofte på hvor den stemmen kom fra.

– Det er noe jeg aldri hadde tenkt på med noen andre, men likevel kunne jeg snakket om det med meg selv, og mye på grunn av resultatene, som ikke var nok, sier Kalla.

22 medaljer: «Bare masse flaks»

Han har tre verdensgull, tre OL-gull og totalt 22 medaljer i internasjonale mesterskap. Fem flere enn Gunde Svan, og dermed det desidert største antallet svenske langrennsløpere gjennom tidene.

«Du fløy bare, du var veldig heldig,» er den indre stemmens forklaring på den bragden.

– Innerst inne vet jeg at dette bare er dumme, slemme tanker som kommer til meg fordi jeg tviler, sier han til NRK.

Trefflister er ikke det eneste han skammer seg over.

Charlotte Kalla skammet seg over å ikke ha vært nok til stede da foreldrene skilte seg. Hun skammet seg over at hun fikk hjertebank da hun gikk til sin første skibakke med astmamedisin.

Og hun skammet seg da hun utilsiktet ble kysset på munnen på Idrettsgallaen i 2008, som om hun kunne gjøre noe med det.

Bjørgen: – Veldig trist

Det er virkelig synd at han sa at han hadde brutt rapporteringspliktene det siste året før OL i Beijing.

Og Kalla nektet å fortelle noen om skammen. Han forventer derfor at mange blir overrasket over det som kommer frem.

– Ja, selv om jeg aldri har snakket åpent om det og det er veldig få mennesker rundt meg, har jeg vært ærlig på det som noen ganger gikk gjennom hodet mitt, bekrefter hun.

Blant dem som ikke aner, og som definitivt er overrasket, er Kallas norske konkurrent og venninne, Marit Bjørgen.

– Jeg har faktisk inntrykk av at hun var veldig selvsikker og elsket sport. Jeg hadde en følelse av det, så jeg må si jeg er litt sjokkert og synes det er veldig trist. Det er alt, sier Bjørgen når NRK forteller hva Kalla sa og skrev.

Noe Charlotte Kalla skammet seg ofte og fremfor alt over ikke å kunne gå ned all vekten hun hadde planlagt med joggesko.

I sin biografi røper han at han, som mange andre toppidrettsutøvere, hadde et problematisk forhold til mat og vekt.

Jeg hørte at hun var lubben

– Det er først under prosessen med å lese boka at jeg skjønte at jeg hadde perioder med relativ mangel på energi, sier han til NRK.

«Relativ energimangel» på svensk er det som kalles «RED-s» på engelsk og «relativ energimangel» på norsk. Kort fortalt betyr det at kroppen ikke får den energien den trenger for å utføre jobbene den er tildelt.

At kropp og vekt er blitt et tema som har opptatt Kalla kom blant annet av en bemerkning hun fikk etter å ha blitt juniorverdensmester.

«Det er faktisk ganske utrolig at du kan vinne gull i junior-VM, du var ganske god «dårlig».»

Mullig kan oversettes til lubben/overvektig på norsk.

– Jeg ble veldig stolt og overrasket. Jeg synes det var veldig synd at jeg ikke reflekterte over, eller oppdaget, at jeg var lubben på den tiden, sier Kalla og fortsetter:

– Det var en stemme som fikk meg til å tvile på meg selv. Hvis jeg virkelig hadde et sant bilde av meg selv. For jeg hadde aldri sett meg selv så lubben før, fortsetter hun.

Dette var begynnelsen på en negativ spiral som fulgte OL- og verdensmesteren gjennom hele hennes idrettskarriere.

Lei av å opprettholde målvekten

Kalla forteller om hvordan han jobber med kroppsoptimalisering i samråd med trenere, men oom hvordan hun slet med å opprettholde målvekten hun satte seg.

Han veide all maten han spiste, men det nyttet ikke

Han tok henne med jevne mellomrom for å trøste – OG han følte en skamfølelse over det igjen.

«Jeg ville kaste opp det jeg hadde spist, jeg prøvde og prøvde igjen. Jeg aksepterte. Men det gikk ikke», sier han i boken.

– Hva forteller stemmen i hodet når du ikke når målvekten?

– At jeg ikke klarte det. At jeg ikke jobbet hardt nok. At jeg burde prøve enda mer, sier Kalla.

– Til tross for at jeg klarte å sette tegn på skjemaet. Jeg fikk medaljer. Min erfaring er imidlertid at jeg ikke kom frem i tide. Og det var veldig spesielt å jobbe med boka og snakke med teamet rundt meg, som absolutt ikke så på det som en fiasko. I deres virkelighet klarte jeg faktisk å komme frem i tide.

Jeg ønsket å gjøre ting annerledes

Nå innser han at problemet nok aldri var at han spiste og veide for mye. Ganske motsatt.

– Jeg tror bestemt at jeg hadde oppnådd enda bedre resultater hvis jeg hadde klart å ha en mer avslappet holdning, sier Kalla

Dette er også Marit Bjørgen overbevist om, etter å ha sett flere idrettskvinner lide av konstant energiunderskudd gjennom karrieren.

– Jeg tror kanskje karrieren til Charlotte kunne vært enda bedre hvis hun ikke hadde vært klar over hvor mye hun måtte veie. Når kroppen er i underskudd vil du ikke restituere deg for treningen du gjør, du vil ikke utvikle deg. Så jeg tror du er veldig lei deg, sier Bjørgen.

Frykten for å ikke klare å bli mor

Å miste mensen kan være et tegn på at kroppen din har et relativt energiunderskudd. I boken sier Kalla at hun forventet å ha en normal menstruasjonssyklus da hun sluttet å bruke p-piller i 2017.

Men tiden gikk og den månedlige blødningen kom ikke. Etter 18 måneder ga hun opp og begynte å bruke prevensjon igjen – rett og slett for å øke nivået av østrogen i kroppen. Den var kritisk lav, noe som svekket bentettheten.

Charlotte Kalla fryktet at hun hadde ødelagt sjansen hennes til å bli mor. I boken forteller hun om lettelsen sin da hun i november 2022 oppdaget at hun var gravid.

Mens NRK intervjuer Charlotte Kalla, høres en babygråt fra naborommet. For litt mer enn tre måneder siden ble lille Alvin født.

– Jeg vet ikke hvordan det hadde vært å fortelle dette temaet hvis jeg ikke hadde hatt Alvin. Det hadde vært mye vanskeligere om jeg levde i uvissheten, som han nå snakker om i håp om at flere og flere idrettsutøvere vil ta energibalansen mer seriøst.