Universitetet i Mälardalen fikk ved årsskiftet universitetsstatus. Sverige fikk dermed sitt 18. universitet, hvorav 16 er statseide.

At universitetet skulle bli et universitet ble allerede slått fast i den siste forskningsproposisjonen, som også angir en rekke begrunnelser for vedtaket. Men det står også at regjeringen ønsker å innføre kriterier i fremtiden som skal ligge til grunn for vedtak om at en høyere utdanningsinstitusjon skal få universitetsstatus. Siden den gang har universitetskanslerkontoret, UKÄ, hatt ansvaret for å produsere dem.

– Prosessen bak vedtakene må avklares, slik at universitetene blir evaluert på lik linje, sier Stella Annani, som er etterforsker ved UKÄ.

To kriterier

I desember presenterte UKÄ sine forslag i en rapport. Det er i hovedsak to kriterier som må oppfylles for at en høyere utdanningsinstitusjon skal få universitetsstatus.

– På den ene siden skal universitetet ha vellykket etablert forskerutdanning og forvaltet den skikkelig. På den ene siden skal det ha høy kvalitet på utdanning, forskning og samarbeid, sier Stella Annani.

For helhetsvurderingen er det også viktig at forskning og forskerutdanning er knyttet til utdanning.

– Vi har ikke utviklet strenge indikatorer fordi vi vet at regjeringen tar egne avveininger når de fatter beslutninger.

Kvalitetsvurderingen skal etter forslaget foretas på bakgrunn av blant annet UKÄ kvalitetsgjennomganger. Ytterligere dokumentasjon kan fås fra andre myndigheter.

Dersom det for eksempel er snakk om å vurdere kvaliteten på forskning, vil dataene kunne hentes fra det svenske forskningsrådet. Hvis noe må undersøkes nærmere, kan du nedsette vurderingsgrupper som gjør det arbeidet.

Ingen klare krav

Frem til 2009 kunne et universitet søke om å bli universitet. Det svenske Högskoleverket behandlet deretter søknaden og regjeringen tok en avgjørelse. Etter at denne muligheten forsvant, er det regjeringen som gikk foran og bestemte om et universitet skulle få universitetsstatus. Det er dette som vil fortsette å dukke opp.

I dag er det imidlertid ingen eksplisitte krav til hva som kreves av et universitet for å bli et universitet.

– Utdanning, forskning og regionalpolitiske hensyn er faktorene som ligger til grunn for beslutninger når man ser på motivene til regjeringen. For eksempel ble det både i forskningsproposisjonen og i pressemeldingene skrevet at Universitetet i Mälardalen har utdanning og forskning som er viktig for regionens vekst- og utviklingspotensial, sier Stella Annani.

Paul Pettersson, rektor ved Mälardalens högskola, påpeker også at regjeringen trekker frem fordelene for regionen.

– Regjeringsrepresentanter sa de gjorde oppmerksom på at vår måte å samarbeide på er en viktig driver i vår region, som er ekspansiv og forskningsintensiv. Vi er det eneste universitetet i Sörmland og Västmanland og har et stort ansvar i å være en forskningspartner og gi kompetanse til bedrifter og offentlig sektor i regionen.

Omfattende søk

Mälardalens universitet var det største i Sverige med 20 000 studenter og universitetet som hadde tillatelse til å undersøke doktorgradsstudenter på de fleste områder. Den hadde også det største antallet doktorgradsstudenter og en stor prosentandel av eksterne forskningsmidler gjennom samarbeid med selskaper i regionen, som ABB, Alstom, Northvolt og Volvo Construction Equipment.

– Vi har bestrebet oss på å drive utdanning og forskning av høy kvalitet til beste for samfunnet, samt å øke bevilgningene til vår forskning og videreutdanning. Jeg ser at vi blir et universitet som følge av dette, sier Paul Pettersson.

Universitetsstatus gir flere fordeler. Allerede i år øker forskningsbevilgningen fra 151 millioner SEK til 283 millioner SEK. UH-institusjonen får også generelle rettigheter til doktorgradsutdanning.

– I dag har vi 212 ph.d.-studenter og vi kan ha flere. Vi kan danne holdingselskaper for enklere å markedsføre søkeresultater. Så er det indirekte fordeler som hva vi kan forvente skal være mer attraktivt for studenter og som arbeidsgivere.

Retten til å bli tildelt doktorgrad

Det som i dag skiller svenske universiteter og høyskoler er at universitetene har en generell rett til å tildele doktorgrad. Universitetene på sin side må søke om å kunne besøke leger i et bestemt område. I dag utdanner nesten alle statlige universiteter forskere innen enkelte felt.

Universitetsrektor så på hva som kjennetegner universiteter i andre land, men fant ikke en generell og klar definisjon av hva et universitet er.

– På et universitet forsker man vanligvis og får tillatelse til å ta eksamen på doktorgradsnivå, sier Stella Annani.

Trenden med flere og flere universiteter er også synlig i andre land.

– Det ser likt ut i de fleste landene vi har sammenlignet. Antallet universiteter øker i Norge, Danmark, Østerrike og Storbritannia. Det er over 100 universiteter i England, noe som blant annet skyldes at de siden 2005 ikke trenger å ha doktorgrad. Leger har ennå ikke besøkt Skottland og Nord-Irland, sier Stella Annani.

I Finland er det imidlertid ikke samme trend. Der er skillet mellom universitet og høyskole tydelig. Universitetene driver anvendt forskning og gir profesjonsutdanning, mens universitetene driver med grunnforskning og videreutdanning.

Felles navn på universitetet

Ettersom universitetene blir flere og flere og utgjør en stadig økende andel av høyere utdanningsinstitusjoner, har uttrykk som «universitet» og «universitetssektor» holdt seg siden UH-reformen i 1977. Det var da høyere utdanning ble fellesnavnet. for universiteter og høyskoler.

– I dag er det mer et spørsmål om hva forskjellen i mandat og oppgave er enn hva vi kaller det. Hva vil det si å være høyskole hvis vi har flere universiteter enn høyskoler? Vi opprettholder forskjellen mellom dem samtidig som grensene har blitt utvisket og bidratt til uklarheten, sier Mats Benner, professor i forskningspolitikk og dekan ved Handelshøyskolen i Lund.

Han tror at den økende andelen universiteter skyldes at universitetsbegrepet har blitt stadig mer politisert og han ville ikke bli overrasket om det reflekteres i den kommende valgkampen.

– Mye av den svenske politiske debatten i dag dreier seg om by og land. Det er ikke umulig at vi får en diskusjon om forskningspolitikkens bygdeprofil som vil påvirke visjonen om hvordan ressursene skal fordeles til høyere utdanningsinstitusjoner, sier han.

Spørsmålet om kvalitetskriterier er for tiden under utarbeidelse i Regjeringskontoret, som ikke kan si når arbeidene er ferdige. Men ifølge forskningsproposisjonen må regjeringen bestemme kriteriene i løpet av perioden.