I begynnelsen av mars ble det fikset en minnetavle i Olof Palmes gata 31 i Stockholm over det gamle Auditoriets samlingssal, hvor det blant annet ble holdt solidaritetsmøter for den antifascistiske kampen på 1930-tallet og for det okkuperte Norge. En minnetavle ble lørdag avduket for Arne Paasche Aasen (1901–1978), en dikter fra den norske arbeiderbevegelsen som bodde i Bromma under krigen og blant annet var kjent for å ha oversatt «Vi bygger landet» fra tysk til norsk. , hvorfra den så ble oversatt til svensk.

– Det er en måte å fortelle historien på. Hvis du drar til Berlin eller Wien kan du gå rundt i byen og oppleve historien, de har mange minnesmerker og er knyttet til en digital database. Folk er så bekymret og nervøse her, vi får langt flere avslag på å reise minnesmerker enn vi gjør, sier Kjersti Bosdotter.

Søndag var det også premiere på filmen «Fagforeninger och politiske flyktninger 1918-1945», som forteller historien om ni menneskeskjebner til alle fagforenings- og politiske aktivister som fikk beskyttelse i Sverige. Den vil senere bli tilgjengelig på Youtube.

Arbeidernes kulturhistoriske selskap det er omdreiningspunktet i arbeidet med å valorisere fagforenings- og politiske flyktninger, men ulike institusjoner og organisasjoner er involvert, først og fremst Movimento Operaios arkiv og bibliotek, men også LO-distriktet og ABF på lokalt og regionalt nivå.

– Når man ser innsatsen som er gjort spesielt fra fagbevegelsen, blir man overrasket over at den ikke er bedre kjent, sier Kjersti Bosdotter.

Hun har selv undersøkt protokollen fra metallarbeiderforbundets forbundsråd siden 1933, og på praktisk talt hvert møte ble situasjonen til flyktninger – som har kommet til Sverige og som nå trenger hjelp til å finne bolig og arbeid – tatt opp. Og mange fagforeninger stilte opp.

Åke Gylfe har gjennomgått Typografisk Selskaps referat fra denne perioden og bildet er gjennomgående. Fagforeningsflyktninger og fremtredende politikere som Bruno Kreisky og Martin Tranmael bodde i trykkeriets hus – de levde undercover – risikoen for attentat av utsendte Gestapo-agenter var alltid der.

I 1933 ble også Arbeiderbevegelsens flyktninghjelp dannet av LO, fagforeningene LO, SAP og SSU.

– Arbeiderbevegelsen har gjort en kjempeinnsats og så var det Rødehjelpen som hjalp kommunistene. Staten gjorde ingenting før krigen brøt ut i 1939.

Allerede i 1918 ankom rundt tusen finner til Stockholm via Haparanda eller med båt: de hadde tilhørt den «røde» siden under den finske borgerkrigen.

– Den «hvite» finske regjeringen krevde at de ble utlevert. I 1918 hadde vi den første regjeringen med liberale og sosialdemokrater, så det ble ingen utlevering.

Men store mengder mennesker flyktet fra nazismen i 1933-1945 – fra blant annet Tyskland, Østerrike, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Holland og senere Norge og Danmark.

Å være fagforeningsmann eller politisk aktiv kunne være en grunn til å kunne komme til Sverige som flyktning etter nazistenes maktovertakelse. Frie fagforeninger ble da forbudt, og de som ikke ble med i de nazistiske fagforeningene mistet jobben og ble svartelistet. Svenske fagforeninger smuglet også penger inn i Tyskland for å hjelpe folk som ble etterlatt men ikke lenger kunne finne arbeid.

Flyktninger fra de nordiske nabolandene kom vanligvis hjem etter krigen, men mange fra landene på kontinentet ble igjen. Blant dem som vendte hjem til lederstillinger er Bruno Kreisky (1911–1990), senere kansler i Østerrike, og Willy Brandt (1913–1992), Tysklands kansler.

Et fremtidig prosjekt innenfor arbeidet med å synliggjøre fagforenings- og politiske flyktninger er å intervjue barn av opprinnelige flyktninger om deres erfaringer.

Merk

Kartet over hvor fagforeningen og politiske fanger bodde i Stockholm kan bestilles på e-post [email protected]

Filmen om forbundet og de politiske fangene ligger på Youtube.