HALDEN (VG) Halden er kjent for et av de vanskeligste politiske klimaene i Norge. Nå har de to politiske rivalene lagt uenighetene til side for å styre byen sammen.

Selv om Høyre og Ap tradisjonelt sett er bitre fiender, fant de seg etter høstens valg sammen i totalt 49 norske kommuner. Viser en oversikt laget av NRK.

Først og fremst i de mindre kommunene, men også i Molde og Halden, to kommuner med over 30 000 innbyggere hver. De er hhv De 31. og 33. mest folkerike kommunene i Norge.

I Halden er samarbeidet spesielt overraskende: Det politiske klimaet her har tidligere vært hardt og frontene mellom AP og Høyre har vært spesielt steile.

– Vanskelig

Etter høstens valg har både Høyre og Arbeiderpartiet forsøkt å etablere et politisk flertall på begge sider av det politiske spekteret, uten hell.

– Det var vanskelig å danne regjeringsflertall. Da oppdaget vi endelig at det beste var å samarbeide, sier ordfører Fredrik Holm (H) til VG.

Med seg fikk Høyre og Ap en representant for KrF, som sikrer et flertall på 20 av 39 representanter i kommunestyret.

Foredragsholderen: – Ny hverdag

En grunn til at det var vanskelig å danne flertall i Halden er at både Pensjonistpartiet og Næringspartiet (INP) fikk fire representanter hver.

– Vi ser at protestpartier inntar en viktigere plass i norsk politikk enn tidligere. Tiden har gått da Høyre og Ap var på hver sin side. Jeg tror det er en del av den nye politiske hverdagen vi må forholde oss til, sier Holm.

Det minner om 2019-opprøret, som førte til at en rekke bompengetilhengere meldte seg inn i norske kommunestyrer. Fire år senere har opprøret falmet.

– Jeg synes det er en positiv og demokratisk utvikling, sier Holm.

Visepresident Linn Laupsa (AP) legger til:

– Problemet vårt er ikke at for mange deltar i demokratiet. Vi har for få av dem. Alt som øker valgdeltakelsen og nye folk i politikken tror jeg er bra for deg.

Holm minner om at MDG også i utgangspunktet ble oppfattet som et protestparti.

– På den annen side er de en viktig og naturlig del av den norske festivalfloraen på Stortinget, forklarer han.

– Politisk samarbeid

– Er dette et formalistisk teknisk-valgfaglig samarbeid, eller et reelt og forpliktende politisk samarbeid?

– Det er et politisk samarbeid. Vi har en felles politisk plattform, men den er ikke for detaljert. Dette viser hva vi er enige om, sier Laupsa.

Begge parter ble enige om å legge til side noen av sine nøkkelspørsmål, som konkurranseutsetting og drastiske endringer i eiendomsskatten. Den bør kun reduseres dersom det er økonomisk rom for det.

– Er du redd for at velgerne kan straffe deg om fire år for å ha samarbeidet med dine motstandere?

– Vi, dere lokalpolitikere. Byen vår – Halden – din viktigste. Ikke valget om fire år, svarer han, og utdyper:

– Jeg tror forskjellen ofte er større på nasjonalt nivå enn på lokalt nivå. På lokalt nivå er det en mer praktisk politikk. I vårt tilfelle er det et stabilt og forutsigbart samarbeid som kan vare hele perioden, forklarer han.

Han tok hensyn til politisk kultur

Halden hadde et usedvanlig hardt politisk klima. På 1990-tallet ble de bratte politiske frontene nasjonale nyheter: «Lille Helvete» skrev Dagens Næringsliv, mens Aftenposten hadde overskriften «Demokrati i Halden».

Og frem til valgperioden fra 2011 til 2015 StatsforvalterenStatsforvalterenStatsforvalteren er statens forlengede arm i norske fylker og kommuner. Tidligere kalt Fylkesmann. sitte på benken under bystyremøtene, for å sørge for at debattene gikk knirkefritt, forklarer ordføreren.

Selv ble han valgt inn i kommunestyret i 2015, etter en periode utenfor lokalpolitikken.

– Da bestemte vi oss for å forholde oss til politisk kultur. Vi ville statuere et eksempel og vise at vi ikke godtok at kommunestyret kranglet i grøfta.

De to politikerne mener den harde historien nå har gjort dem mer opptatt av høflig og korrekt politisk debatt.

– Bare tenk på hva rekruttering til politikk innebærer, hvis det vi er kjent for er at det er så bitre debatter og personangrep? Så hvem vil engasjere seg, spør Laupsa.

Harde tider i Halden

Det er ikke bare det politiske klimaet som kaller for Halden. Kommuneøkonomien var også et dystert syn.

Fra 2012 til 2019 sto kommunen på den fryktede ROBEK-lista. Det betyr at de var ødelagte peiser. Og at Statssjefen må godkjenne alle deres budsjetter og økonomiske beslutninger.

– Vi hadde høyere utgifter enn inntekter, forklarer Holm kort og presist.

Nå er deres viktigste å få kontroll over økonomien.

– Det kan bety at noen av investeringene vi har planlagt blir oppdaget, sier han.