En nederlandsk studie involverte nesten en million mennesker som ble behandlet i spesialiserte psykiske helsetjenester hvordan sosioøkonomiske faktorer påvirker omsorgen pasientene får.

Studien viste at pasienter med lavest inntekt hadde mer enn dobbelt så stor risiko for å måtte starte behandling i psykisk helseavdeling og at de oftere hadde en alvorlig psykisk lidelse enn velstående pasienter ved behandlingsstart.

Han skriver Offiser for Norsk Legeforening.

Kontrollert av behov fikk fattige pasienter 1,8 % færre behandlingsminutter enn velstående pasienter. Velstående pasienter hadde 17,3 % større sjanse for funksjonell bedring etter fullført behandling.

Jo rikere pasienten er, jo mindre er risikoen for at han eller hun trenger et nytt behandlingsforløp.

Gjensidig enighet mellom pasient og lege som årsak til at behandlingen ble stoppet, var mer vanlig blant velstående pasienter.

Generalsekretær i psykisk helseråd Tove Gundersen er ikke overrasket over funnene.

– Det overrasker meg ikke, for disse resultatene ble bekreftet av tidligere forskning på ulike aspekter ved psykisk helse, hvor det samme kom frem. Gjennom årene innen psykisk helse, som jeg har jobbet med siden 1985, kan dette relateres. Dessverre, sier han til Dagsavisen.

[ Fersk undersøkelse: Flere sliter psykisk på grunn av økonomien ]

Bekreft hypotesene

Gundersen sier dette fortsatt er viktig forskning.

– Det er en vitenskapelig bekreftelse på at det vi alltid har forstått er riktig. Og dette er veldig dårlig. At det er forbanna urettferdig at de med mest ressurser, mest kunnskap og flest relasjoner får best hjelp.

Grunnen til at den nederlandske studien anses som relevant for oss her i Norge, er ifølge Lars Lien at helsesystemene i Nederland og Norge er ganske like. Derfor har studien viktige implikasjoner for oss som jobber med psykisk helse, legger han til Offiser for Norsk Legeforening. Lien er psykiater, samfunnslege og leder i Norsk psykiatrisk forening.

Generalsekretæren i Rådet for psykisk helse mener studiet åpner dører på mange måter.

– Det viser tydelig at det var slik vi visste, eller spådde, før – og det vet vi fra andre rapporter. De sosiale forskjellene innen psykiatrien vises blant annet i en sammenfattende rapport av FHI fra 2021. Det er kjent at dårligere helse og lav sosial status fører til dårligere helsetjenester. Det jeg mener er at det er skummelt at vi har havnet i en situasjon hvor forskjellene er så åpenbare.

Han påpeker at ny forskning tydelig viser at det må være større investeringsvilje og politisk handling.

– Denne studien og flere rapporter viser en situasjon som er helt motsatt av våre verdier i Norge, der en av kjerneverdiene er likebehandling der en portefølje eller en driftig familie ikke garanterer likebehandling, sier Gundersen.

[ De private barnehagene sliter: Må kutte i tilbudet til barna ]

Helsepersonell

Han mener også det er viktig for helsepersonell å ta studiet på alvor.

– Det er viktig at alle som jobber innen psykisk helse gjør kunnskapen som kommer fra denne forskningen til sin egen, slik at alle – ikke bare på politisk eller systemisk nivå – vurderer at også vi som helsepersonell skal stor grad påvirket av om vi ønsker å lykkes i behandlingen. Det er klart at når mennesker kommer med komplekse liv og komplekse faktorer, er det lettere å gi opp raskere. At du ubevisst prøver hardere der det er sjanse for å lykkes. Jeg mener ikke å bagatellisere helsearbeidere som sådan, men jeg synes det er menneskelig å ville hjelpe noen intuitivt og investere mer der effekten er størst, sier Gundersen.

På denne måten hindrer intuisjon ifølge henne bruken av kunnskap der det koster mest.

– Vi må bli mer bevisste og investere mer tid og ressurser på de som ikke har nettverk eller kompetanse til å håndtere en vanskelig situasjon.

Både denne studien og tidligere forskning er ifølge henne et eksemplarisk eksempel på hvilken effekt sosiale forskjeller har på samfunnet.

– Sliter med å få god hjelp

Lars Lien understreker også dette:

– Det kan være mange grunner til at rikdom får både større behandling og bedre behandlingseffekt. En årsak er at spesialisthelsepersonell jobber bedre med mennesker med egen bakgrunn. En annen kan være at det å være fattig er med på å skape uheldige forhold som gjør endring og forbedring vanskeligere. Det kan også være at strukturelle forhold bidrar til diskriminering av fattige, sier Lien til bladet.

Gundersen er enig.

– Som Lars Lien også påpeker er dette strukturelle faktorer, som at barn av lavinntektsforeldre har fire ganger større sannsynlighet for å utvikle ADHD eller lignende lidelser.

Hun sier forskningsresultatene viser hva medlemmer av foreningen har opplevd på egenhånd og vet av svar til både pårørende og brukere.

– Vi vet at de med lavere sosial status sliter med å få god hjelp, og at det er lettere og enklere jo høyere kunnskapsnivået er. Driftige pasienter gir seg ikke, de klager og bruker et annet språk.

[ – Vi må låne mer i banken for å få det til å gå rundt ]

– Alt henger sammen

Når det er dyrt, øker sosiale forskjeller, forklarer Gundersen.

– Sosiale forskjeller øker. Den som gjør det bedre vil også gjøre det bedre i fremtiden. Fattige opplever oftere mobbing og ekskludering fra sosiale sammenhenger. Er foreldrene ute, betaler barna. Det beviser at alt henger sammen, mener han.

Hun mener at vi som samfunn må vurdere årsakssammenhenger før vi kan snu utviklingen.

– For jo tidligere vi kommer inn, jo raskere kan vi bygge god psykisk helse i befolkningen og jo mer sannsynlig vil de som sliter tåle stresset vi møter i livet. Det handler om utdanning og å styrke mennesker til å takle motgang gjennom aktivitet, relasjoner og fellesskap.

Gundersen fremmer flere konkrete forslag til tiltak.

– Politisk må vi øke familiepengene, gjøre fysisk aktivitet gratis og etablere gratis skolemat som gjør at barn kan få kunnskap og bli i et utdanningsløp uavhengig av sosial status. Vi må veilede foreldre og det må på plass en pakke for å sikre at utviklingen forskningen viser ikke kan fortsette.

[ Flere trenger mathjelp: – Pappa, er vi fattige?  ]

– Et fem timers program

Et av tiltakene som Gundersen tror vil ha stor effekt er gjennomføringen av opplæringsprogrammet «Metal Health Aware».

– Det er et fem timer langt skoleopplegg som hjelper ungdomsskoleelever til å lære og snakke om psykisk helse. Dette gjør det lettere for dem å be om hjelp, som igjen reduserer symptomene, og har vist seg å redusere selvmordsraten blant unge med opptil 50 %. Det er barns sikkerhetsbelte for psykisk helse, og i vår handlingsplan for selvmord har vi tatt til orde for at dette skal implementeres i skolene, som i resten av Europa.

– Vi leser stadig at vi går mot et forskjellssamfunn. Hva tror du?

– Jeg tror vi allerede er der. Hva slags samfunn skaper vi når våre kjerneverdier er demokrati og sosial likhet, uten å se konkret innsats for de som trenger det mest? hun spør.

– For å snu utviklingen må vi som nevnt øke barnebidragene og gjøre aktiviteter som sport og kultur gratis, men tiltak som fjerning av moms på frukt, grønt og fisk vil også hjelpe. Det er din strukturelle tilnærming som vil bringe flere mennesker til å bli en del av fellesskapet og gjøre oss trygge på de grunnleggende behovene vi har. Livet er ikke lett for noen, men i varierende grad er det de som tjener minst som anstrenger seg mest.

[ Leder: Bankene tjener rått på oss forbrukere – det kan vi ikke finne oss i ]

Et samfunn delt inn i klasser

Gundersen håper den nye undersøkelsen vil føre til at politikerne får øynene opp for det forskjellssamfunnet vi lever i.

– Og så håper jeg at alle som jobber innen helse og sosial blir mer bevisste på at vi er deres folk også og at vi gjerne hjelper alle. Men det er klart at når størrelsen på helsetilbudet ikke holder tritt med utviklingen og behovene i befolkningen, når flere trenger hjelp og færre får det, så blir det lettere å hjelpe de som klarer å benytte seg av råd, veiledning og støtte. Jeg ønsker at de som kommer inn med lav status skal få mer oppmerksomhet og flere behov dekket, enn de som har ressurser. Litt motsatt av hvordan det er nå, sier Gundersen, og legger til at han håper alle aktuelle arbeidsplasser vil diskutere studiens funn.

– Ved en befaring tror jeg at resultatene på våre arbeidsplasser ville vært de samme som i Nederland. Derfor håper jeg at enhver arbeidsplass tar eierskap til dette og diskuterer hvordan vi kan påvirke vår egen arbeidsplass. Her har ledere et stort ansvar, men det er også et stort politisk ansvar å berede grunnen for å redusere sosiale forskjeller.

– Hva tror du blir konsekvensene for det norske samfunnet dersom vi antar at studieresultatene stemmer godt overens med norske forhold?

– Vi har et samfunn delt inn i klasser som ingen vil ha. Vi må sørge for at helsevesenet ikke følger klasseforskjeller. Mens man respekterer menneskeverdet, må mennesker få likebehandling. Klasseforskjeller rammer ikke bare de med lav inntekt, men fører også til at de med høy inntekt og god sosial status blir utsatt. Det fungerer begge veier. Vi ser blant annet at barn i overklassen lettere utvikler spiseforstyrrelser og at det er mange i den kategorien som også utvikler psykiske problemer eller blir utsatt for mobbing. Derfor må vi møtes på midten, sier Tove Gundersen i Sveriges psykiske helseråd.

Å utjevne forskjeller er også Lars Liens viktigste budskap i kjølvannet av studien.

– Skal vi bidra til å endre forskjellsbehandlingseffekten ut fra inntektsnivå, må vi satse enda mer på sosial utjevning. Mange mennesker med psykiske lidelser lever av trygd eller andre sosiale ytelser som ikke gir mulighet for aktiv deltakelse i samfunnet, noe som er en forutsetning for god behandling og forebygging av psykiske lidelser, understreker Lars Lien i avisartikkel.

Hold deg oppdatert. Motta det daglige nyhetsbrevet fra Dagsavisen

[ «Solveig» har fast jobb og full inntekt. Men klarer ikke få endene til å møtes ]

[ «Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg ]