Helse er mer rettferdig i land med sterk primæromsorg

Posted On: oktober 24, 2024

Forskjellen mellom helsen til personer med lav og høy utdanning er mindre der det er sterk primæromsorg. Dette demonstreres i Maria Forslunds sosiologioppgave, «Fra vuggen til graven – i helse og i sykdom? Velferdsstaten og helseutfall», fra Institutt för samfunnsforskning (SOFI) ved Stockholms universitet.

Foto: Mostphotos

Vi lever lenger og vår generelle helse blir bedre og bedre. Samtidig blir helsen i land stadig mer ulik. Maria Forslund, nyutdannet sosiologi, utforsket temaet i dybden i sin oppgave «Fra vugge til grav – i sykdom og helse? Samfunnstilstand og helseutfall».

Oppgaven studerer samspillet mellom helsetjenester, sykelønn, forventet levealder og helseulikhet. Funnene, basert på data fra 24 land, viser en sammenheng mellom sterk primæromsorg og lavere ulikhet i selvvurdert helse.

– Sammenlign den selvvurderte helsen til personer med lav utdanning med den til personer med videregående og universitetsutdanning. I land med sterk primæromsorg var koblingen mellom helse og utdanning svakere, sier Maria Forslund.

Tidligere forskning på området har først og fremst fokusert på kontantstøtte, som sykelønn, arbeidsledighetstrygd og pensjon. Andre offentlig finansierte tjenester har vært mindre studert.

Foto: Stockholms universitet

– Helsevesenet er en veldig kompleks sektor. Den dekker mange ulike områder utover der omsorgen gis, som teknologi og farmasøytisk industri. Så det er ikke opplagt hva man skal studere, sier Maria Forslund.

Avhandlingen hans bruker OECD-metoden for å måle kvaliteten på primærhelsetjenesten. Tiltaket forutsetter at enkelte kroniske sykdommer – astma, KOLS, hypertensjon, hjertesvikt og diabetes – kan behandles i primærhelsetjenesten. I følge OECD-tiltak er det slik at jo lavere antall sykehusinnleggelser for disse sykdommene er, jo høyere er kvaliteten på primærhelsetjenesten.

Ulikheten øker med alderen

Maria Forslund trekker frem primærhelsetjenestens oppgave med å oppdage disse sykdommene på et tidlig tidspunkt.

– Kroniske sykdommer er utfordrende for den enkelte pasient og det er nødvendig å overvåke symptomer regelmessig. Samtidig søker personer med lav utdanning behandling i mindre grad enn man kunne forvente, mens personer med høy utdanning søker behandling i større grad enn man kunne forvente. Det er en ubalanse der. Men hvis du har større primærhelsetjeneste, som fungerer som portvakt, har du færre av disse effektene.

Resultatet viser også at ulikheten i selvvurdert helse øker med alderen, noe som overrasket Forslund.

– Personer med lav utdanning har en tendens til å bli syke tidligere i livet, noe som betyr at de kan trenge tidligere forebyggende tiltak i primærhelsetjenesten. Det er utsikter til opphopning: Blir du syk tidlig i livet, kan det være vanskelig å etablere seg på arbeidsmarkedet. Hold deg bak. Når du når middelalderen, begynner det å vises mer og mer i helsen din. Det ser ut til at personer med høy utdanning lever en lengre periode av livet før de trenger medisinsk behandling.

Primæromsorgen bør styrkes for å redusere det individuelle omsorgsansvaret, mener Maria Forslund:

– Jeg argumenterer for at ansvaret bør løftes fra individer til det sosiale nivået. Det skal ikke påtvinges enkeltpersoner. Ofte er det nettopp de sykeste som har minst mulighet til det.

Så studien ble gjort

Studien brukte observasjonsdata fra «European Social Survey» og de første 9 innsamlede bølgene, som tilsvarer tidsperioden 2002-2018. Personer som deltok ble bedt om å vurdere sin helsestatus og også angi andre underliggende faktorer som alder, kjønn og utdanningsnivå. Disse dataene ble kombinert med kvalitetsdata fra primærhelsetjenesten produsert av OECD for 24 land: Belgia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Island, Israel, Italia, Latvia, Litauen, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Spania, Slovenia, Slovakia, Sveits, Sverige, Storbritannia, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike. Studien hevder ikke kausalitet mellom helse- og primærhelsesystemet.