– Jeg har store forventninger til at regjeringen følger opp det viktige arbeidet som kommer til uttrykk i Prøitz-utvalgets mandat og kunnskapsgrunnlag og viser pågangsmot og politisk vilje til handling, endring og forbedring, sier Utdanningsforbundets leder Steffen Handal.

Kvalitetsutviklingsutvalgets oppfølging

Utvalg for kvalitetsutvikling i skolen, referert av Handal, er oppnevnt av regjeringen og har evaluert de ulike delene av kvalitetsvurderingssystemet der nasjonale prøver er en sentral komponent.

De leverte sin første delrapport allerede i januar i år. Her kom utvalget med viktige systemevalueringer. Det er slått fast at kvalitetsvurderingssystemet er omfattende og ressurskrevende.

Videre påpeker kommisjonen at en sannsynlig konsekvens er et fokusskifte, det vil si at delene av skolens oppdrag som prøves ut prioriteres på bekostning av andre viktige oppgaver ved skolen.

Samtidig viser utvalgets rapport at elevresultatene ikke har blitt bedre i løpet av de mer enn to tiårene med nasjonale prøver.

– Grunnlaget for informasjonen Prøitz-kommisjonen ga statsråder i januar er virkelig en fordømmende dom over systemet som vi har vært bundet til i lang tid, sier Handal.

– Derfor er avgjørelsen som vår landsmøte har tatt nå, veldig viktig og riktig. Nasjonale prøver har hatt tjue år på seg til å forsvare sin posisjon i norsk skole uten å lykkes. I stedet fungerer det ikke etter hensikten, bidrar til faglig stress for mange elever, og oppleves som lite nyttig av lærere i arbeidet med elevenes læring.

– Det eneste riktige er å demontere systemet, sier Handal.

Hensynet til læring må komme først

Beslutningen om å avvikle nasjonale prøver må ses i lys av andre generelle vedtak tatt av landsmøtet i Uddanningsforbundet på vurderingsfeltet.

Tillit til lærernes faglige kompetanse og profesjonalitet, samt hensynet til barns og elevers læringsmotivasjon, var de sentrale argumentene for forbundets nye evalueringspolitikk (se nedenfor).

– Det avgjørende for hvilke eksamener og prøver som skal avlegges er hensynet til elevenes læring og utvikling, ikke posisjoneringsbehovet til politikerne, sier Handal.

Styreinformasjon usikker

Klassifiseringen av skoler, kommuner og fylker basert på nasjonale prøveresultater ble diskutert.

Tilhengere av systemet hevder at testresultater gir lokale og nasjonale myndigheter viktig ledelsesinformasjon slik at skolene kan utvikle seg best mulig.

Kritikere har pekt på at resultater ofte presenteres på en forenklet måte og at systemet fører til en konkurransementalitet fremfor en drivkraft for å hjelpe den enkelte elev i hans eller hennes faglige utvikling.

Det er hensynet til elevenes læring som må veie tyngst ved valg av vurderingsverktøy.

Steffen Handal

Nylig ble verdien av nasjonale prøver som styringsinformasjon aktualisert ytterligere, da statistikere ved Frischsenteret i sommer kom til ulike konklusjoner om hvordan resultatene utviklet seg sammenlignet med det Utdanningsdirektoratet presenterte som testutviklingsresultater siden 2014.

– I to tiår har vi sett triste eksempler på at politikere feilaktig bruker minimale endringer i individuelle utfall som bevis på egen fortreffelighet eller motstandernes desperasjon, sier Handal.

– I seg selv er denne partiske tallbruken bevis på at verdien som nasjonale prøver har for politiske myndigheter er svært begrenset. I verste fall er dette villedende informasjon, fordi manglende forståelse av hva resultatene sier og hva de ikke sier kan føre til at det innføres få tilstrekkelige tiltak, sier Handal.

– Når det i tillegg viser seg at landets fremste statistikere er uenige om hva tallene faktisk viser, blir det åpenbart at testene ikke kan være viktig styringsinformasjon.

Behov for faglig-pedagogiske verktøy

I det svenske Utbildningsförbundets vedtak om å avskaffe nasjonale prøver, understrekes behovet for å erstatte dagens standardiserte prøver med akademisk-pedagogiske verktøy som kan brukes i student- og lærermiljøer.

Endringen vil kunne ivareta elevenes behov bedre da vurderingssituasjoner vil være styrt av lærings- og utviklingshensyn, fremfor å ivareta myndighetenes ønsker om klassifisering og snever prestasjonsmåling.

– Som lærere blir vi noen ganger beskyldt for å være anti-testing. Dette er helt feil. Lærere har alltid vurdert testing som en sentral del av arbeidet vårt. Vi vet mye om hvilke typer prøver som fungerer og hva som ikke fungerer, det vil si hva som bidrar til elevenes videre læring og utvikling.

– Som landsmøtet vårt slo fast, er det nettopp hensynet til elevenes læring som må veie tyngst ved valg av vurderingsverktøy, presiserer Handal.

Et politisk spørsmål

Det er foreløpig uvisst om og i hvilken grad Prøitz-utvalget mandag kommer med anbefalinger for å redusere det samlede prøvenivået i skolen, slik utvalgets mandat krever.

Det eneste riktige å gjøre er å demontere systemet.

Steffen Handal

Men det manglet ikke på politisk ansvar for situasjonen i landsmøtesalen til Utdanningsforbundet.

– Vi har all grunn til å forvente at mektige krefter vil ønske å jobbe med nebb og klør for å beholde hver eneste test i dagens system. Men dette er et politisk spørsmål, sier Handal.

– Testsystemet har utviklet seg gradvis som følge av ulike tiltak igangsatt på politisk nivå og derfor må det også politiske vedtak til for å endre det til det bedre.

Handal avslutter med en klar forventning til kunnskapsministeren:

– Det er et system elevene ikke vil ha, som lærerne ikke finner spesielt gyldige, som bidrar til skolestress og -press og som åpenbart gir høyst usikker ledelsesinformasjon. Her kan Kari Nessa Nordtun gjøre noe veldig viktig for alle norske skoleelever.