Den er 42 meter lang og 8 meter bred. Og den er bygget for å takle 24 meter høye bølger i Norge.

Et annet bølgekraftselskap fra Vest-Sverige er nå svært nær å begynne å levere strøm til markedet. Det første var Lysekils-bedriften Havbasert for et par uker siden og nå følger Gøteborg-baserte Waves4power etter.

– Om et par uker er bøyen i vannet og skal levere strøm til det norske markedet, sier Göran Fredrikson, grunnlegger og styremedlem i Gøteborg-selskapet Waves4power.

Strøm for 30 familier

På dagtid kan publikum se den gigantiske gulrøde bøyen ved Lindholmen før den fraktes til Runde utenfor kysten av Norge. Mats Hjortberg, ansvarlig for bøyens konstruksjon, står i solen og beundrer det missillignende arbeidet.

– Norge har de høyeste bølgene i Norden. En bøye som denne kan produsere strøm til opptil 30 familier, sier han.

Tanken er at det skal være flere bøyer i en gruppe på ti og kanskje opptil 100 bøyer. Prototypen tilhører fjerde generasjon i selskapets 40-årige historie, så det ble brukt mye penger og mange utviklingstimer for å finne den optimale bøyestørrelsen.

– Mange av oss som jobber med dette prosjektet har grått hår i dag. Vi har jobbet lenge og testet flere prototyper i vann, men nå vet vi at den delen av kraftverket som produserer energi fungerer, sier Mats Hjortberg.

Bøyen er på overflaten i stedet for på dypet

Nå venter nye utfordringer på hvordan man skal forankre prototypen og hvordan man skal rute kablene. Bøyen vil ligge fortøyd, nær land der det er høye bølger og vil flyte på overflaten ved å utnytte bølgenes bevegelser.

– Den fungerer veldig likt en dobbeltvirkende sykkelpumpe, men i pumpen har vi hydraulikkolje i stedet for luft, sier Mats Hjortberg.

Teknologien skiller seg derfor fra Seabased teknologi, hvis bøyer er plassert et godt stykke under overflaten. Bedrifter er naturligvis uenige om hvilken teknologi som fungerer best. Det er imidlertid kjent at mange bølgeenergiprosjekter har mislyktes de siste årene på grunn av tekniske og lønnsomhetsproblemer. Vattenfall, for eksempel, ga opp sin investering i bølgeenergi for ett år siden. Ifølge Mats Hjortberg er det i dag viktig for enhver bedrift å lykkes.

– Vi har selvfølgelig en læringskurve, men når antallet bøyer kommer opp i hundre eller kanskje tusen, kommer vi frem til en konkurransedyktig pris, sier Mats Hjortberg.

Men hvordan er det sammenlignet med elektrisitet produsert av kjernekraft?

– Vel, ikke nå, når man får kjernekraft for 30 timer per kilowattime, men med politiske posisjoner i riktig retning, har vi kommet ned til samme priser som vindkraft på land.

Suksesser er derfor delvis basert på politiske virkemidler. Men det er et stort håp ettersom EU har satt et mål om at 15 % av Europas strømforbruk i 2050 skal komme fra marin energi.

– Hele verden jobber i denne retningen, men fremtiden vil vise hvordan det vil gå, sier Mats Hjortberg.