Ved bredden av Nordre älv, med utsikt mot Bohus Fästing, er det bakt hundrevis av millioner kaker opp gjennom årene. Singoalla, Sandwich Cookies, Brago, Tom & Jerry Cookies, bare for å nevne noen.

Men nå er den søte kakelukten som var Kungälvs signatur snart en saga blott. Produksjonen som har gått her – døgnet rundt – i to- og treskift siden 1888, avsluttes natt til julaften, skriver Mål og midler.

Produksjonen flyttes i stedet til Latvia.

Nedleggelsen betyr at kommunens største private arbeidsgiver forsvinner og på et mer emosjonelt plan at et stykke svensk kjekshistorie går ut av tiden.

Samtidig ser fremtiden usikker ut for flere livsvarige som har jobbet mye i fabrikken.

«Det er forferdelig»

En av dem som ikke vet hvordan livet vil bli er Anette Holländare, 63:

– Hvis du får lov til å banne, sier jeg det er forferdelig. Jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å jobbe som maskinfører et annet sted nå som fabrikken stenger. Men jeg vil ikke ha det. Jeg trives her og skulle gjerne vært, sier han i Mål och Medel når avisen besøker fabrikken.

Et omfattende ombyggingsprosjekt har pågått siden 2018, da eieren av Gøteborg-baserte Kex, Norska Orkla Group, annonserte at produksjonen skal flyttes til andre lokasjoner utenfor Østersjøen.

Ansatte ble tilbudt intern opplæring og ferdighetssertifisering for å komme videre i yrkeslivet. Men det hjelper ikke alle.

«Hvem skal ansette meg?»

Birthe Karlsson, 64, begynte å jobbe på fabrikken 10. desember 1979. Hun løfter armene i en gest og spør seg selv:

– Hvem vil ansette meg? Jeg har ett år igjen før pensjonisttilværelsen.

Arbeidet som maskinfører er tungt og forbundet med slitasjeskader, men samholdet i «kakene» har alltid seiret, mener han.

– Mange av oss har vært her lenge og trives godt. Først trodde jeg at jeg skulle bli her en kort stund, men i stedet ble jeg, som mange andre. Vi har et godt samhold og i utgangspunktet vokste vi opp sammen.

Hvordan føler du det nå som fabrikken stenger?
– Det er dritt. Jeg vet ikke hva livet vil bringe meg nå. Men det må være noe, kanskje en sykepleier eller en assistent.

Stillestående biler venter på begravelse

At nedleggelsen bare er en måned unna merkes tydelig på fabrikken.

Biler som skulle flyttes til Riga ble pakket inn i plast, biler som skulle kasseres ble låst inne og ventet på å bli gravlagt.

Men fremfor alt er det noe annet du hører, en stillhet bak støyen fra linjene som fortsatt går.

Dorota Galik, som har vært president i klubben i 8 år, surfer på gulvet. Han sier mange allerede har gått over i nye jobber og sykefraværet blant dem som blir igjen har skutt i været.

– Det er vanligvis ikke så tomt, konstaterer han, han stopper ved en av de avslåtte bilene og fortsetter:

– Her lagde vi pepperkaker, men nå blir det ingen til jul.

President på livstid: massive protester

Som president i klubben har Dorota Galik spilt en viktig rolle siden beslutningen om å flytte ble tatt.

– Protestene var massive, både fra lokalbefolkningen, fra våre lokalpolitikere, og fra fagforeningen. Facebook-grupper er startet og alt mulig. Først håpet vi at selskapet skulle ombestemme seg, men det gjorde det ikke.

Årsakene til overføringen er forskjellige. Beliggenheten ved elvebredden vanskeliggjør utvidelse, selv fabrikken, som har vært i drift i 134 år, trenger omfattende renovering.

Orkla, som eier grunnen, ønsker nå å bygge hus på tomta i stedet.

– Beliggenheten er attraktiv, rett ved elva, bemerker Dorota Galik.

Jeg må se etter en ny jobb

En annen person som har vært involvert i kampen for fabrikkens overlevelse er Elisabeth Bredesen, gaffeltruckfører og klubbnestleder.

Men akkurat som kollegene hennes, måtte hun nå revurdere sjansene for å få en ny jobb etter nedleggelsen.

– Jeg bestemte meg for å studere atferdsvitenskap og psykologi. Det må være noe annet nå som dette ikke blir der.

Hvordan reagerte folket i Kungälv på nedleggelsen, er fabrikken et kjent landemerke?
– Ingen er glade. I fjor sommer stengte vi konditoriet vårt «Bräckboden», men hit kommer folk fortsatt nesten hver dag og lurer på om vi ikke kan åpne igjen.

Vanskelige og dyre badegjester å produsere

I klubbrommets kjøleskap velger Elisabeth Beredsen en pose Baddare, et av Vest-Sveriges mest populære bakverk, som kun har blitt bakt noen få ganger de siste årene fordi det er vanskelig og dyrt å produsere.

– Nå blir det ikke flere Badere. Men jeg så at folk selger på Blocket, for 4000 SEK per pose. Gå videre, spis og nyt.

23. desember stenger fabrikken definitivt, hvordan vil den dagen bli, mener du?
– Jeg tror mange vil være her da. Her jobbet både de som jobber og folk fra området. Det blir en spennende dag.

Artikkelen er tidligere publisert av Mål og midler som sammen med Arbetet og seks andre titler inngår i LO Mediehus.