Senter for arbeids- og miljømedisin i Stockholmsregionen har laget en ny veileder for hvordan man planlegger skift- og nattarbeid i helsesektoren. Håpet er at det skal gjøre det lettere for planleggere å komme med programmer som har minst mulig negativ innvirkning på helsen.

Veilederen er basert på siste forskning fra Sverige og andre steder og er produsert av Annika Lindahl Norberg, psykolog og førsteamanuensis, Carolina Bigert, overlege og overlege, og Per Gustavsson, overlege og professor.

At det er risiko ved nattarbeid, er tydelig fra flere studier, ifølge Carolina Bigert og Per Gustavsson. Nattarbeid forstyrrer døgnrytmen og forårsaker blant annet hormonelle endringer. De som jobber om natten risikerer å få mindre søvn og også få dårligere søvnkvalitet.

– Det vi vet er at de som jobber natt kanskje ikke får hele den opparbeidede søvngjelden i dvale igjen, men bygger mer og mer på den, sier Per Gustavsson.

Nattarbeid vil sannsynligvis få helsemessige konsekvenser. Langvarig nattarbeid øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2 og for tidlig fødsel. En annen faktor er at risikoen for ulykker og feilhåndtering øker ved nattarbeid dersom det medfører tretthet.

Carolina Bigert og Per Gustavsson har selv brukt de siste fem årene på å forske på akkurat det (se boks). Ved hjelp av Stockholmsregionens personaladministrasjonssystem Heroma innhentet de detaljert informasjon om arbeidstid, som de knyttet til data fra ulike helseregistre.

Studien om effektene av nattarbeid på svangerskapet er fullført, det samme er de to første delene av den om hjerte- og karsykdommer. En annen brystkreftstudie pågår, og det samme gjelder funn av type 2 diabetes for nattskiftarbeidere i helsevesenet. Tidligere studier på feltet har indikert en negativ innvirkning når det gjelder type 2-diabetes.

Carolina Bigert og Per Gustavsson deltar også i et nytt prosjekt som undersøker de psykologiske effektene av nattarbeid.

Resultatene så langt har vist at intensivt nattarbeid, spesielt mange perioder med mer enn tre netter på rad og uten tilstrekkelig restitusjon, utgjør helserisiko. Øker risikoen for cerebrovaskulær sykdom og iskemisk hjertesykdom, samt risikoen for prematur fødsel av gravide, dvs. før hele 37. uke.

– Vi så at gravide som jobbet mye om natten hadde høyere risiko for for tidlig fødsel, sier Per Gustavsson, som ledet studien om nattarbeid og for tidlig fødsel.

For de som kun jobber natt, var det derimot ingen desidert større risiko. Konklusjonen til forskerne er derfor at skadevirkningene trolig oppstår når individer tvinges til å snu døgnrytmen flere ganger i løpet av svangerskapet.

En arbeidsgruppe av nordiske spesialister har tidligere anbefalt at gravide ikke skal jobbe mer enn én natt i uken. Dette rådet er også gitt i den nye veiledningen.

Når det gjelder hjerte- og karsykdommer, viste resultatene at de som jobbet mer enn 30 netter i året eller som ofte jobbet tre eller flere netter på rad hadde høyere risiko for cerebrovaskulær sykdom året etter enn de som ikke hadde jobbet. foregående år år år.

– Vi kunne også se at risikoen økte dersom det ble for kort tid til å restituere seg etter en nattsøkt. Hvis du hadde færre enn 28 timer fri etter nattskift og det ble gjentatt mer enn 30 ganger i året, økte risikoen, sier Carolina Bigert, som ledet studien om nattskift og hjerte- og karsykdommer.

Resultatet viste også at langvarig nattarbeid – mer enn fem år – økte risikoen ytterligere.

Så det å jobbe om natten er ikke noe du har blitt vant til, men heller noe helsen din blir påvirket mer og mer negativt jo lenger det varer?

– Ja, det kan du si at det ser ut til å være. Men det stemmer selvsagt heller ikke at alle som jobber natt blir syke, sier Carolina Bigert.

Hva bør vurderes når man etablerer programmer for å redusere helserisikoen ved nattarbeid?

– Generelt er det viktig at du får tid til å restituere deg etter nattevakt og at du ikke jobber for ofte flere netter på rad. Du bør helst unngå å jobbe mer enn tre netter på rad, sier Per Gustavsson.

Det er en EU-regel som sier at det skal være minst elleve timer mellom arbeidsskiftene. Men den regelen er så langt vedtatt i svenske tariffavtaler og det er i dag vanlig å organisere arbeidsskift i helsesektoren med mindre hvile enn det. Etter at Sverige får EU-støtte er det imidlertid snart slutt. Fra 1. oktober i år vil det ikke lenger være mulig å gjøre unntak fra ellevetimersregelen.

Per Gustavsson og Carolina Bigert påpeker også at arbeidsgivere er forpliktet til å tilby medisinske kontroller ved nattarbeid, i henhold til arbeidsmiljøverkets forskrifter. For alle gravide skal arbeidsgiver også foreta en risikovurdering for å avgjøre om jobben kan innebære risiko.

– Det er viktig at dette gjøres for å ha mulighet til å gjøre tilpasninger for personer som er i risikosonen for sykdommer knyttet til nattarbeid, sier Per Gustavsson.

Veiledningen retter seg først og fremst mot planleggere i helsesektoren, men også mot andre som kan ha nytte av den, som verneombud, ledere og bedriftshelsetjeneste.

Lakartidningen.se 28-02-2023
(oppdatert 2023-03-01)