Det går bra for sosialdemokratene. De siste målingene fra Statistiska centralbyrån viser tall som nok får kroppen til å krible for noen. I hovedstaden er det målt tall på opptil 44 %.

En og annen misfornøyd borgerlig velger ser ut til å endelig ha innsett at det er forskjell på en moderat ledet regjering og en sosialdemokratisk.

Men forskjellene er fortsatt for små.

SM i strid med valgløftet

Hva gjør du hvis det suger? Vel, du henvender deg til politikk og håper å bli støttet eller kausjonert direkte (ping:SAS). I en krise blir politiske skillelinjer gjort litt mer synlige. Magdalena Andersson imponerte på denne og tillitstallene hennes var stabile.

Enten du er Team Magda eller Team «det er en kriseeffekt», virker det ubestridelig at mange trodde, eller kanskje følte seg bedre, etterpå. Heller ikke denne pinlig svake regjeringen ser ut til å imponere.

Etter det som kan sammenlignes med en SM i strid med den sittende regjeringens valgkampløfter, ser stadig flere i landet ut til å innse at politikk tar tid. Den opphøyde tonen som Tidölaget selv bærer et stort ansvar for, biter dem nå på slutten.

Men gjør det andre lagets nederlag ting bedre? Ikke nødvendigvis.

Skolebarna går tom for melk

Nå gjør den hungersnødfødte staten Sverige seg gjeldende i hverdagen til vanlige mennesker. Noen mister jobben, bedrifter lider av «midlertidige nedleggelser» som gir ansatte dårlig samvittighet for å bli hjemme når de er syke.

Andre får ikke bolle til kaffen, paprika på bollen. I Köping kommune trekke opp melken i spisestuen.

Det ble presentert tall i sosialdemokratiets skyggebudsjett som kunne sammenlignes med å legge gips på et brukket bein. Kommuner og regioner roper på hverandre med SKR i ryggen.

Skoleansatte blir varslet over hele landet til tross for et akutt behov. Til tross for dette velger S en økonomisk vanskelig vei.

Dette er realiteten i et land der inflasjonen har tæret på lokale budsjetter og verken sittende Tidölag eller opposisjonsleder Andersson åpner lommeboka. Men det trenger ikke være sånn.

Ha mot til å snakke om urettferdighet

Et sosialdemokrati som virkelig ønsker å håndtere alt som vi nå ser sakte falle fra hverandre, må stå frem med en klar politisk agenda.

I gårsdagens Agenda trakk Andersson fram urettferdigheten i utformingen av 3:12 i dag som selvfølgelig er velkommen.

Hvorfor ikke angripe, på samme måte, skattefradrag på arbeid, be om beskatning av kapital, donasjoner og arv?

Vi kan anta at ikke mange mener at pensjon og sykelønn skal beskattes mer enn lønn.

Velferdsspørsmål er og blir helt sentrale både for S og Sverige som land. Vi ser en krise i horisonten også der. Aldrende befolkning, mangel på personell e underskudd på 24 milliarder i sikte. Både kommunale og svenske lærere advarer om den fortsatte masseflukten fra bransjer der behovene allerede i dag er enorme.

På tide at S går i opposisjon

Men når det er sagt, gjenstår det for Magdalena Anderssons sosialdemokrater å sette seg i opposisjon, på ordentlig. Ikke bare med løftet om å ikke regjere med Sverigedemokraterna, men med ekte politikk som kan sees og høres.

Streikevarsler og lønnsgjennomganger har fått flere til å tenke på jobb, den økonomiske krisen om levekårene våre.

Den nåværende regjeringen har ikke klart å levere på noe punkt, og når det kom til stykket, var det vanskeligere å bli enige enn de ønsket å få det til å stemme. Den som bare følte seg sterk ser ut til å nøle.

Nå er det på tide å dra nytte av det og hente det. Vi trenger boliger, klimaendringer må finansieres og folk ansettes. En økning i barnebidrag er greit, det samme er en økning i barnebidrag, men disse endrer ikke den rådende sosiale orden.

Nå kreves det felles løsninger, det er ikke mulig å tolke opinionen annerledes. Det er en rød bølge å ri her. Hvis ikke nå når? Og hvis ikke Magdalena Andersson, hvem?

Sunn innsats, halvparten vunnet. Kom igjen Magda. Både du og Sverige har alt å vinne.