Vladimir Putins regime er sterkt økonomisk avhengig av energieksport og gamle energiteknologier. Halvparten av det russiske statsbudsjettet kommer fra eksport av fossilt brensel. Russland, sammen med Kasakhstan og Usbekistan, står også for mer enn halvparten av verdens uranutvinning. Alle atomreaktorer som begynte å bygge utenfor Kina etter 2019 har en russisk leverandør.

Den raske utvidelsen av lavkost fornybar elektrisitetsproduksjon rundt om i verden er derfor en trussel mot russisk økonomi. Fire femtedeler av all ny kraftproduksjonskapasitet satt i drift i 2020 var basert på fornybar energi.

Den russiske fossiløkonomien den vil bli ytterligere svekket av en rekke utviklingstrender. Batterier blir billigere, og det betyr at elbiler i stadig større grad erstatter forbrenningsmotorer. Lavkost fornybar elektrisitet brukes – når det er overskudd av vind- eller solenergi – til å produsere hydrogen og annet brensel, noe som gjør at ytterligere olje og gass kan erstattes. Disse mulighetene har høy prioritet innenfor EU og i ulike industristrategier, som Hybrit og H2 Green Steel.

Til tross for den raske utvidelsen av fornybar elektrisitet, elektrifiseringen av transportsektoren og starten på industriell utvikling, importerer EU fortsatt rundt 90 % av sin fossile gass og 100 % av uranet som brukes til energiformål. Verdien av Russlands energieksport er, med dagens priser, i størrelsesorden én milliard euro – per dag!

Ved å begrense energiimporten vil Europa vise at vi virkelig mener alvor med vår støtte til Ukraina, selv om det innebærer betydelige ofre.

Mens energiinntekter er avgjørende for den russiske økonomien, har sanksjoner så langt ikke vært rettet mot energisektoren. President Joe Biden sa det slik: «Vi ønsker å skade den russiske økonomien, men begrense skaden på våre egne økonomier.» Denne posisjonen kan virke rimelig, men den er basert på en selvmotsigelse ved at energiinntekter er den reelle forutsetningen for at Putin skal fortsette krigen, ikke minst når de betydelige valutareservene som Russland har akkumulert blokkeres av økonomiske sanksjoner.

Det er også varmt at den amerikanske atomindustrien driver kampanje mot ideen om å begrense Russlands uranimport. I EU har gass og kjernekraft ikke bare klart å unngå sanksjoner. Etter en dyktig valgkamp har både atomenergi og fossil gass blitt inkludert i den type investering som EU bør oppmuntre til under den såkalte taksonomien.

Det blir ofte beskrevet som EU det ville bli hardt rammet om vi sluttet å kjøpe drivstoff fra Russland. Vi tror imidlertid at selv om det skulle bli tøft, er det denne typen sanksjoner som virkelig kan ramme Putin akkurat nå. Hvis gassimporten ble redusert – eller drastisk redusert – ville Putin tapt mye av pengene som i dag finansierer angrepskrigen.

Tirsdag avduket EU-kommisjonen en plan for å redusere energiavhengigheten til Russland. Kommisjonen ønsker gradvis å redusere importen. I henhold til planen vil gassimporten avta med 70 % innen utgangen av året. Det er et skritt i riktig retning, men ikke ambisiøst nok.

Fordi angrepskrigen er nå i gang. Analyser fra tankesmien Bruegel og en ny rapport fra energibyrået IEA viser at det er betingelser for at EU-landene kan takle en kraftig reduksjon i gassimporten fra Russland – ja, til og med et importforbud – på kort sikt. Det ville kreve ofre fra oss alle – en reduksjon i energiforbruket i størrelsesorden 10-20 prosent – ​​men hva er alternativet?

Lagre av gass og drivstoffuran på EU-nivå er det for tiden betydelig. Det er også mulig å øke importen av flytende naturgass fra USA eller Midtøsten og erstatte noe av den russiske importen med gass fra land som Algerie og Norge. Samtidig må det settes inn tiltak for å begrense etterspørselen, gjennom effektiviseringer i industriell bruk, temperaturreduksjon i gassoppvarmede hus, redusert reisevirksomhet og ved å erstatte gass i energiproduksjon med blant annet olje og biodrivstoff.

Ettersom konsekvensene av en slik beslutning vil variere mellom land og husholdninger i Europa, vil en forutsetning være en felles omfordeling av både energi og andre ressurser mellom medlemslandene.

Et importforbud ville nå være mulig og ville ramme Putin hardt. Hvis og når russiske tropper trekker seg tilbake, kan import og kontantstrøm gjenopptas, til fordel for både Russland og EU.

Det bør understrekes at prospektet la oss male søke for inneværende år. Hvis krigen fortsetter, vil energiforsyningen neste vinter bli utsatt for betydelige problemer. Gasslagrene ville bli oppbrukt og mulighetene for å kontrollere importen av gass til andre leverandører begrenset.

Ved å begrense energiimporten vil Europa vise at vi virkelig mener alvor med vår støtte til Ukraina, selv om det innebærer betydelige ofre.

Importrestriksjoner og tiltak for å dempe energietterspørselen må imidlertid kombineres med langsiktig innsats for å demonstrere bærekraft, som rasjonalisering, fornyelse og utvidelse av elektrisitetsproduksjon i Europa.

EU-grønt foreskriver resepter en omfattende renovering av gamle bolighus, kombinert med utskifting av gasskjeler med varmepumper. Den foreslår også en bred utvidelse av vindenergi – gjerne offshore – i Nord-Europa og investeringer i solenergi i Sør-Europa. I tillegg trengs det store investeringer i utvikling av lagringsteknologi, inkludert grønt hydrogen. Alt dette kan utvides og fremskyndes for å kompensere for Russlands avhengighet av gass.

Mange ønsker absolutt å beskrive tiltak som de vi foreslår som for vanskelige for EU å bestemme. Men så lurer man på om ofrene som tar sikte på å tømme Putins skatt i dag, ikke vil være langt mindre enn de som ellers ville vært påkrevd av våre samfunn for militær opprustning – og mulig bruk av disse militære styrkene for å møte nye. . ledet angrepene.

I dag har Putin to sterke interesser bak sine systematiske forsøk på å påvirke opinionen og hendelser i vestlige demokratier: å skape politiske splittelser og forsinke utviklingen av fornybar energi.

Demokratiene i den vestlige verden takler det store utfordringer, både akutte og langsiktige. Vi viser at demokratisk beslutningstaking kan gå seirende ut av disse prosessene.

Hvis EU på en smart måte takler utfordringene unionen står overfor – radikalt redusere russisk energibruk og dermed pengestrømmen til Russland og raskt og resolutt bygge et effektivt fornybar energiforsyningssystem i Europa – hindret vi ikke bare Putins hærkampanjer, men også vår rettferdige andel for å unngå risikoen for uhåndterbare og raske klimaendringer.

Ofringene våre innbyggere gjør er ikke å undervurdere, men de er ubetydelige sammenlignet med hva titalls millioner ukrainere er tvunget til å tåle som følge av Putins krig med uprovosert aggresjon.