sjef Mange førskoler forbyr nå løping og hopping innendørs, samt balansering, klatring og bygging av hytter utendørs. I stedet for et bevegelsesrikt miljø fokuseres det på det som er «farlig» og staten skyr fra seg ansvaret for skadelig utvikling.

Alle som ser små barn i full frihet vet hvor flott det er for dem å løpe, hoppe, balansere og klatre igjen og igjen.

Vi har visst i flere tiår hvor viktig det er for barns motoriske utvikling. Men for hvert år blir det vanskeligere og vanskeligere å gjøre dette.

Mangel på spontan bevegelse i hverdagen gir barn med dårlig kroppskontroll, økt vekt, dårligere humør og nedsatt evne til å lære. Dessverre har nok legendariske løper Anders Gärderud rett i at han tilhører den siste generasjonen som vokste opp slik at trening og bevegelse var en del av hverdagen, uten krav til organiserte aktiviteter.

Et mindre bevegelsesvennlig samfunn for barn gjør at barnehage og skole blir stadig viktigere for muligheter for fri lek og bevegelse. Men i stedet risikerer mange å havne i en »motorisk eksklusjon«, lyder alarmene fire eksperter på SVD (22. april). Barn bør utfordres til å bli sterke og utholdende, men utvikling går imot det.

Vi ser svakere motoriske ferdigheter, dårlig fysisk selvtillit og psykiske lidelser blant barn allerede i første leveår

Frykt for risiko overvinner frykt for virkningene av inaktivitet.

I mange førskoler er både innendørs løping og hopping forbudt, og det er restriksjoner på klatring, bushcrafting for hytter og utendørs balanseøvelser. De fleste barnehagene har ikke bevegelsesrom med plass til aktiv trening, til tross for at det mange steder også er stor mangel på tilstrekkelig romslige og stimulerende førskolelekeplasser. Barns liv blir mer og mer passivt.

I Norge og Danmark er barnas bevegelsesbehov en opplagt del av læreplanen. I Sverige har ikke staten samme krav om at førskolepedagogikk skal omfatte fysisk aktivitet.

Denne utviklingen er en effekt av omlegging av statlig ansvar på flere områder:

• Byggherrer har lov til å bygge smale og uten grøntarealer og naturlige lekemiljøer.
• Barnehager og andre skoler har ingen regler for størrelse og innhold på skolegårder, men en liten asfaltflekk er tilstrekkelig. Spesielt friskoler er med på å redusere fri lek. Større barnegrupper og lavere bemanningstetthet har også effekt.
• Fikk forslag fra det svenske boligbyrået i 2021 om strengere regler for utemiljø i fritidssentre, skoler og barnehager stor støtte i en henvisningsrunde, men den ble begravd i den digitale skuffen til både tidligere og nåværende regjering – og slettet fra nettsiden.
• Kommunene tillater trafikkanarki på gang- og sykkelfelt der scootere, mopeder og andre kjøretøy beveger seg fritt og for fort på bekostning av barn.

Mange foreldre er også redde for å la det lille barnet slite og jobbe med kroppen og investere i passive barnevogner og ditto skjermer i stedet for å støtte og oppmuntre og se barnets frustrasjon som en drivkraft for læring og utvikling.

«Vi ser svakere motoriske ferdigheter, lav fysisk selvfølelse og psykiske lidelser blant barn allerede i første leveår», skriver debattforfatterne, som etterlyser et bredt spekter av samfunnsmessige tiltak.

For eksempel tidlig kontroll ved BVC av grunnleggende motornevrologiske basisferdigheter, tydeligere veiledningsdokumenter i førskolen og sist men ikke minst en del innstramminger ved planlegging av grunnleggende nevrologiske behov hos barn.

De har helt rett i at denne destruktive utviklingen trenger total mobilisering av samfunnet. For selv om alle politiske partier gir uttrykk for et ønske om at barn skal bevege seg mer, er det en total passivitet når det gjelder å skape de grunnleggende forholdene.

Legg til dette at stadig færre barn utvikler ordforråd og fantasi ved hjelp av høytlesing, og at finmotorikk og hjerneutvikling hemmes av at mange barn ikke lenger får øve på håndskrift. Alt i alt en destruktiv cocktail for fremtiden, som ikke burde være tillatt i henhold til barnekonvensjonen.

Hvor lenge skal alarmklokkene ringe?