Stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp) vil redusere sosiale ytelser og mener at arbeidsdeltakelsen blant ukrainere er for lav.

Administrerende redaktør i Utrop

Siste innlegg av Majoran Vivekananthan (se alt)

– Vi har også et introduksjonsprogram som ukrainere må følge. Jeg synes vi bør avslutte det. I stedet for å komme til Norge og måtte leve passivt på ytelser, kan du komme i jobb med en gang. Og så må man ta et språkkurs på kveldene, i helgene og etter jobb, sier Wiborg Nettavisen.

– Vi må redusere sosiale ytelser. For ukrainere og andre flyktninger i Norge burde ikke situasjonen være bedre enn den er for eksempel i Sverige og Danmark, sier han.

Dette bidrar til at våre ankomsttall er betydelig høyere enn i nabolandene. Ønsker regjeringen å redusere nivået på økonomiske ytelser til asylsøkere og flyktninger slik at de ikke er på et høyere nivå enn i nabolandene? Spør Wiborg på alder spørsmål i Stortinget til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

I løpet av de siste 13 ukene har Norge tatt imot 50 % flere ukrainske flyktninger enn Danmark, Sverige og Finland til sammen. Dette skaper ifølge Frp et ubehagelig og spesifikt «trekkende effekt»til Norge.

En Fafo-rapport viser at introduksjonsstønaden i Norge er nesten ni ganger høyere enn i Sverige, selv om ukrainere i Sverige får andre ytelser som til dels utgjør forskjellen.

Siden sommeren har antallet ukrainske flyktninger i Norge doblet seg, og flere kommuner melder om vanskeligheter med å skaffe dem bolig, skole og helsetjenester. En annen bekymring er sysselsettingen, hvor kun 19 % av ukrainske flyktninger jobber i Norge, mens Danmark har en sysselsettingsgrad på 56 %, skriver han. NRK.

– Regjeringen la til at personer som innvilges midlertidig kollektiv beskyttelse må komme tilbake når situasjonen tillater det. Samtidig skal voksne og barn ha en meningsfull hverdag mens de blir i Norge. Det er et mål som voksne raskt skal komme ut i jobb og holde seg til. Dette må vi fikse, skriver arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna i et svar til Wiborg.

– Regjeringen vil fortsette å følge situasjonen tett, inkludert utviklingen i de andre nordiske landene. Vi er klare til raskt å komme tilbake til Stortinget med tiltak når situasjonen tilsier det, skriver han videre.

Regjeringen varslet en innstramming av introduksjonsprogrammet for å stimulere flere ukrainere til raskere integrering i arbeidsmarkedet.

Statsbudsjettet for 2024 viser at Norge planlegger å ta imot og gjenbosette 37.000 flyktninger, mens Danmark nøyer seg med 550 og Sverige planlegger å gjenbosette 10.000 ukrainske flyktninger. Det skal understrekes at de første meningsmålingene viser at 72 % av ukrainerne ikke tror de vil forbli i landet de flyktet til.

Norge har så langt tatt imot nesten 65.000 ukrainske flyktninger, og antallet forventes å nå 120.000 under UDI-scenarier.

Frp foreslår å kutte utgiftene til innvandring og integrering med 5,2 milliarder kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2024. Totalt er norske utgifter til innvandring og integrering beregnet til 34,1 milliarder kroner i 2024.

Det tar tid å finne en jobb

– Det tar et år før de lærer brukbart norsk og kan jobbe for eksempel i butikk, sier Guri Tyldum. Hun, forsker ved Fafos immigrasjonsavdeling, tror ikke at ukrainske flyktninger kommer til Norge på grunn av penger.

– De kommer nok fordi man har gode langsiktige tilbud i Norge. De føler de har et velfungerende integrerings- og oppgjørssystem og et godt mottaksapparat, sier Tyldum Nettavisen.

– I Sverige må de leve på 61 kroner om dagen. Det er veldig billig for svenske myndigheter. Flyktninger må gå på jobb, men de må akseptere ledige jobber. De gjør fysisk krevende jobber for lav lønn, på arbeidsplasser der ingen snakker svensk. Når de får arbeid, mister de også støtte og blir selvhjulpne. Men selv de som jobber sliter med å dekke grunnleggende utgifter. På lang sikt er det barn som vokser opp i dyr fattigdom, sier han.

Men hvorfor sliter vi med å ansette folk i Norge?

– Vi har en ambisjon om at ukrainere skal jobbe i det formelle arbeidsmarkedet. Det kan forventes at det tar et år før de lærer brukbart norsk og kan jobbe for eksempel i butikk, sier Tyldum.