Norge – n. Danmark – n. Frankrike – n. England – nei. Og så videre, med unntak av Sverige. Slik ser det ut om du lister opp landene som tillater utdeling av overskudd fra offentlig finansiert skolegang, uansett om landene tillater offentlig finansierte skoler eller ikke. Det viser en gjennomgang av lovverket til flere land som etterforskningstjenesten til Riksdagen har gjort.

Mange av skolesystemene i de sammenlignede landene har både profittforbud og lang tradisjon med frittstående skoler. Ifølge S demonstrerer det at det er fullt mulig å kombinere profittforbud med friskoler og valgfrihet.

Et eksempel er Norge, der det lenge har vært mulig å drive friskoler. For å bli anerkjent og få tilgang til offentlige midler må skolen vise at den har en spesiell forankring og institusjonen skal ikke ha negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet.

– Lovverket vårt er veldig strengt når det gjelder å tjene penger. Alle penger vi gir til skolene må komme elevene til gode. Vi jobber nå med nye regler for barnehagen slik at store overskudd ikke kan tas ut men sørger for at pengene blir værende i barnehagen og fungerer for barna og ikke på børs eller går til spekulasjon og profitt, sa statsråden om Kunnskap Tonje Brenna i Arbeiderpartiet, som snakket om det norske systemet på en pressekonferanse sammen med partisekretær S Tobias Baudin.

– I en tid hvor vi alle vil trenge mer kompetanse for å klare oss i fremtiden, har skolen blitt et enda viktigere politisk ansvar, sa Tonje Brenna.

Selv i Norden, hvor landene på mange måter lik hverandre er skolen organisert på forskjellige måter. I Norge kan aksjeselskaper drive skoler og inngå i konsern, men det er ikke mulig å dele ut utbytte eller overføre overskudd til eierne. Danmark har en lang tradisjon med frittstående skoler, men de er ikke tillatt i selskapsform. I Finland ledes rundt 95 % av grunnskolene av en kommune eller en blandet kommune.

– Men det er bare ett land som har en milliard i skoletap i form av overskuddsutdelinger.

Ingen andre land tillater uttak av overskudd fra offentlig finansiert skolegang og ingen andre land har ønsket å følge den svenske markedsskolen med uttak av overskudd og en gullregn på friskolegrupper, sa Tobias Baudin.

Academedia-gruppen, en av de aktørene på det svenske skolemarkedet, samme dag som pressekonferansen, foreslo til eierne en fordeling av overskuddet på 185 millioner kroner i år. Konsernsjef Marcus Strömberg skriver i en kommentar at «Driftsåret 2021/22 kan oppsummeres som et av våre sterkeste år noensinne. Antall barn og elever i skolesegmentene økte med 5,4 % og omsetningen økte med 7,5 %».

– Det er akkurat de pengene som kunne gått til barna – elevene – eller lærerne. Dette er økonomisk galskap og gjør at drivkraften flyttes fra studentenes beste til jakten på profitt, sa Tobias Baudin.

Sosialdemokrater går til valg å forby uttak av skoleoverskudd, å endre skolepenger slik at friskoler ikke får betalt for et ansvar de ikke har, å fjerne skolekøer og å legge ned veto mot utvidelse og ny institusjon fra kommuner av friskoler.