I oktober 1979, foran Stortinget i Oslo, fant det sted en historisk sultestreik for samenes rettigheter.

– Vi følte det var nok. Kolonisering og undertrykkelse har pågått lenge nok, 100 år, sier Jorunn Eikjokk.

Som 26-åring begynte han å sultestreike, kledd i sommerfrakk og støvler, sammen med seks andre samer. De ble pågrepet av politiet to ganger til, blant annet for uautorisert camping, men samene fikk stor støtte fra personene som rykket ut til stedet.

Sultestreiken ble mye dekket av media, både i Norge og rundt om i verden. Flere titalls nordmenn har virkelig fått øynene opp for samenes situasjon for første gang.

Fornorskningspolitikken mot samene det var tidvis brutalt og rasistisk. Fram til 1960-tallet fikk ikke Jorunn snakke sitt morsmål på skolen. Konflikten om vannkraftutbygging i Alta-Kautokeinoälven demonstrerte at selv på 1970-tallet brydde den norske stat seg lite eller ingenting om samiske protester.

Jorunn sier hun knapt tenkte på sult i løpet av de seks dagene uten mat.

– Jeg var opprømt, jeg var spent! Til slutt måtte vi snakke sammen.

Men kan magen leve på eufori i seks dager?

– Ja, faktisk. Når du er forlovet, glemmer du sult.

I juni 2018 vedtok Stortinget mandatet til en sannhets- og forsoningskommisjon. Nå har han begynt å gjennomgå statens fornorskningspolitikk, som har preget den samiske og kvenske befolkningen i over 100 år.

– Ikke bare språket, men også kulturen er blitt vanæret, sier kommisjonsleder Dagfinn Høybråten.

Skam kom for mange samer å prøve å skjule hvem de var, sier Høybråten.

– Dette er vonde historier å høre og går igjen i generasjoner. Derfor synes jeg det er veldig riktig at Stortinget søker å etablere et helhetsbilde av denne politikken og dens resultater.

Et titalls eksperter fra Høybråtens kommisjon skal i noen år jobbe med å dokumentere hvordan fornorskningspolitikken så ut, blant annet ved å rydde i arkiv og intervjue samer om deres og pårørendes erfaringer.

Kommisjonen vil også måtte undersøke hvilke konsekvenser fornorskningspolitikken fikk for samene og kvenene, og foreslå til slutt det som kalles forsoningstiltak. Dagfinn Høybråten gir imidlertid et unnvikende svar på spørsmålet om statlig erstatning til de berørte samiske familiene kan være aktuelt.

– Det er for tidlig å si hva det kan være. Spørsmålet om ressurser i denne sammenheng er det Stortinget som avgjør når de mottar vår melding.

Den svenske riksdagen stemte i fjor nei til en samisk sannhetskommisjon på linje med den som nå pågår i Norge.

Kulturminister Amanda Lind er ansvarlig for samiske spørsmål i den svenske regjeringen, og hennes pressesekretær opplyser til Ekot at «regjeringen venter med å nedsette en sannhets- og forsoningskommisjon til Sametinget kommer med en formell anmodning/ønske om det.» .

Ikke alle i Norge er fornøyde med samenes nåværende situasjon. Jorunn Eikjokk mener det gjenstår mye, men understreker at samiske rettigheter har blitt mye bedre. Hun mener sultestreiken i 1979 hadde en dramatisk effekt.

– Det var sjokkterapi, både for myndighetene og for befolkningen for øvrig, å vite hvordan forholdene til samene var.

– Du kunne ikke være tjent med et helt undertrykt, nedtrampet og kneblet folk, sier Jorunn Eikjokk.

Hun snakker om glede den 15. oktober 1979, da den norske regjeringen ga innrømmelser til samene så store at de kunne avlyse sin høyprofilerte sultestreik.

– Folk i Oslo sa at det ikke hadde vært så mye glede her siden frigjøringsdagene etter andre verdenskrig, da krigen tok slutt.

Den norske regjeringen innrømmet i 1979 at samenes rettigheter ikke var tilstrekkelig beskyttet. Direkte og indirekte førte sultestreiken til forbedringer. Samisk språk og kultur ble beskyttet av den norske grunnloven, og nøyaktig ti år etter sultestreiken ble det første sametinget åpnet i Norge.

Nylig har noen venstreorienterte politikere foreslått i Stortinget at det bygges et minnesmerke over Altaaksjonen og sultestreiken. Tanken er at monumentet skal innvies utenfor Stortinget i oktober 2019, nøyaktig 40 år etter sultestreiken som fant sted samme sted.

Kari Elisabeth Kaski i venstresiden SV forsvarer ideen om et minnesmerke for sivil ulydighet, som tross alt betyr lovbrudd.

– Her viste det seg at demonstrantene hadde rett. De har vist at det politiske Norge kan ta feil, og det er en viktig lærdom å ta med seg, sier Kaski til Ekot.

– Samfunnet vårt har vunnet mye på denne kampen, både med opprettelsen av Sametinget og med det samiske folks rettigheter. Det er viktig å huske.

I 2022 vil den norske sannhets- og forsoningskommisjonen gjøre det levere sin sluttrapport. President Dagfinn Høybråten innrømmer at forsoning er et vanskelig begrep. Han håper imidlertid at det pågående arbeidet med å dokumentere og analysere fornorskningspolitikken og dens effekter kan bidra til forsoning etter historiens urettferdigheter.

– Det er ikke nødvendigvis tilfelle! Det kan også bidra til å få frem ting som har vært vanskelige, glemt eller fortrengt.

– Men jeg har nok den enkle troen at sannheten setter deg fri. Dette er sannheten vi må nå så langt som mulig. Så vi skal bruke det til en pågående forsoningsprosess, sier Dagfinn Høybråten.

Jens Møller, Oslo
jens.moller@sverigesradio.se